Masseoppsigelser ble sak i Varingen, musikkterapi for berdre helse og risikoanalyse i barnehagene
Vi har passert første søndag i advent med god margin, og her har du en lysende ny episode av "Vi er Nittedal". Jeg heter Kristian Vestgård, er kommunikasjonssjef i Nittedal kommune. Og her er også kommunedirektør Adeleid Bushmann Kristiansen. Hei på deg, Adeleid. Hei på deg, Kristian. Varingen har en ganske interessant sak på trykk. Første trykk i "1. desember".
Det er jo på nett sånn sett. Der står det "utelukker ikke masseoppsigelser i kommunen". Dette tenker jeg vi må snakke litt om. Hvor er Varingen har dette fra? Det handler om at vi hadde en sak oppe i administrasjonsutvalget tidligere i uka. Som beskriver litt de alternativene vi må vurdere når vi skal gjennom den omstillinga vi har foran oss. Og så har nok Varingen valgt å være litt kreativ på hva de velger å fronte i den saken.
For begrepet masseoppsigelse er veldig juridisk. Det handler om at det øyeblikket det er ti personer innen 30 dager sitt tidsrom som eventuelt vil få en oppsigelse, så skal du definere det som det. Det er et juridisk tungt begrep, som selvfølgelig kan skape litt sånn: "Å, shit. Pommes frites. Hva er det her for noe?" Men jeg tror nok ansatte i Nittedal kommune bare skal ta det helt med ro. Vi skal gjennom masse de neste par årene i forhold til omstilling.
Men vi kommer til å opplyse og informere hele veien. Det denne saken handler om, det var egentlig bare å vise: Hva er de juridiske prosessene som skal vurderes, hvis man går til det skrittet å måtte ta over? Det må vi nok gjøre, men hva det betyr i praksis, det kommer vi mye mer tilbake til. Så det er viktig å ikke være redd for å snakke om det. Dette er lovregulert. Det er prosesser for hvordan de skal gjennomføres, og det var det vi hadde en sak om.
Jeg har ikke vært intervjua av varingen om det her, og de skriver jo sakene sine på en sånn måte som om at de har snakka med oss, de bare klipper og limer ut fra en sak. Der har vi også snakka om at vi skal jobbe utifra og se på om naturlig avgang, vi skal vurdere hva gjør vi når vi får vacancer, og hvilke typer tilbud kan vi endre på. Så er det sånn at de ansatte i Nittedal er vår viktigste ressurs, og de skal vi jobbe godt med å ta godt vare på gjennom den reisa som vi må ha i lag.
Men jeg skjønner jo at det kan skape litt sånn uro. Så det skal vi også anerkjenne og ha respekt for. Det her skal vi snakke masse om også i podden fremover. Per nå så handler det rett og slett bare om å forankre politisk de prosessene som loven, altså arbeidsmiljøloven, regulerer og pålegger oss. Så er det også viktig å bare være innom at det er viktig at vi har gjort en sånn øvelse, at vi har dette forankra politisk, for hvis det blir noen utfordringer senere,
så kan vi gå tilbake og si at sånn her sa vi at vi skulle gjøre det. Og det er egentlig bare en beskrivelse basert på en faglig ... basert på en faglig utredning fra meg og kommuneadvokaten, så det er ikke noe ... Så det du sier nå, er at det her egentlig er snakk om litt sånn stram jus på den ene sida? Ja, det er snakk om stram jus. Og så litt sånn forutseenhet på den andre sida? Vi skal jo omstille betydelig. Det betyr at vi skal endre måten vi leverer oppgaver på. Så at det vil kunne bli noen endringsoppsigelser.
Hvis man er ansatt på én skole, må man kanskje jobbe på en annen skole neste. Men sånn har vi hatt det bestandig. Det dette handler om, og det som Varingen valgte å fokusere på, er jo når det berører veldig mange samtidig, så er vi pliktige etter loven å opplyse om det. Og det har vi nå gjort. At på et eller annet tidspunkt down the road, så kan dette berøre mange samtidig. Men det er absolutt ikke sikkert. Men jeg er litt opptatt av at vi må tørre å prate om det. Vi skal være åpne. Vi skal ha respekt for ... Vi har raust et redele til respekt som våre verdier.
Da må vi også ha såpass mye respekt at vi tør å prate om de tingene som også kommer til å bli vanskelige. Vi skal fortsatt levere tjenester for 2,5 mrd. i Nittedalssamfunnet. Det krever masse folk. Så jeg håper jo og tror, og det er min ambisjon også, at vi skal kunne klare å komme oss gjennom denne omstillinga med å se på hvordan vi kan bruke de ressursene vi har, annerledes. Vi har 600 timeansatte. Vi har mange i midlertidig stilling, og vi har mange i vikariativ stilling. Vi må kikke den veien før vi begynner å se på de som er fast ansatt.
Må jo også Varingen få lov til å lage litt tabloide titler innimellom, da, Adlein? Det er vel avisens lodd i livet å gjøre, men på denne saken er jeg litt misfornøyd med dem. For jeg syns det er unødvendig. De kunne ha ringt? Ja, de kunne ha snakka med oss, så kunne de ha fått en knakende god tittel. Men nei da. Media har sin rolle, og jeg skjønner at de er opptatt av å få nettopp folk til å skvette litt, sånn at de skynder seg å trykke. Så kan de registrere et klikk på det om Kristian var inne, og så opptil flere ganger på hva denne saken handler om.
Ja, det gjør jeg jo. Jepp. Vi skal over til noe helt annet enn omstilling og penger. Bare vent. At musikk er terapi er noe alle kan kjenne seg igjen i. I Nittedal kommune bruker vi musikk som terapi hver eneste dag. Julia Løvdahl Oseland, du er musikkpedagog og musikkterapeut i Nittedal kulturskole. Hva er musikkterapi?
Ja, musikkterapi, det handler om å bruke musikk for å fremme helse. Og det kan være å tilby musikk til mennesker som kan trenge å få det litt bedre. Men det kan også handle om å gi muligheter for livskvalitet, utvikling, endring og å hente fram ressurser i mennesker. Gjennom musikk og musikkaktivitet.
Hvem er det som kan ha nytte av musikkterapi, da? Ja, det er jo mange. Og det er jo et bredt felt, og et voksende felt, egentlig. Det jobber jo musikkterapeuter innenfor flere felt, altså på sykehus med barn og ungdom, i rusomsorgen, psykisk helsevern, barnevern, eldreomsorgen. Og i Nittedal kommune så har vi også en musikkterapeut på Solli aktivitetshus.
Og så jobber jo Eda i kulturskolen og jobber litt mer innenfor det spesialpedagogiske feltet. Med barn og elever som har ulike funksjonsvariasjoner eller utviklingsmessige utfordringer. For mange som kan ha nytte av musikkterapi? Mange som kan ha nytte av det. Du er jo litt inne på det, men kan du si litt mer om hvordan vi bruker det konkret i nytte? Hva er tilbudet vi har? Altså jeg jobber jo i kulturskolen og drar rundt på tilrettelagte avdelinger i skole og barnehage.
Og jobber med barn som kan ha vanskeligheter med å delta i kulturskolens ordinære tilbud. Av ulike grunner. Så da ... da vi stilte opp, Da vi starta med dette, så var ønsket vårt å lage et tilbud for å inkludere disse barna. Så da drar jeg ut på tilrettelagte avdelinger og har musikk med disse elevene. Og det som er viktig da, er at disse skal få oppleve musikk og delta i musikk og kultur.
På en måte som de kan mestre. Så vi synger, vi spiller, vi beveger oss, vi lytter. Ja, prøver å legge til rette for mestring gjennom musikk. Hvordan kan musikkterapi gi folk bedre helse? Det er et veldig stort spørsmål, og vi kan jo snakke om hvordan musikk påvirker oss.
Rent fysiologisk, altså lykkehormoner og endorfiner som frigjøres og hjerterytme og hvordan de kan senke pulsen og sånne ting. Men så er vi jo så forskjellige mennesker. Vi har så forskjellig forhold til musikk. Og vi har ulike preferanser, vi har ulike erfaringer og minner knytta til musikk. Og som musikkterapeut så er vi jo veldig opptatt av mennesket vi møter. Det jeg er opptatt av når jeg har musikk med disse barna,
er jo hvordan musikk kan være en måte å uttrykke seg på, uavhengig av hvor man har verbalspråk eller ikke, f.eks. Og det å være en del av et samspill, det å ta plass, gi plass, oppleve å skape noe sammen ... Ja. Det er også en viktig del av ... ja, helsebegrepet, da. Musikk er jo mye følelser, så man kommer jo kanskje i kontakt med følelsene sine
på en annen måte. Iallfall sånn merker jeg det sjøl. Altså hvis jeg er i veldig, veldig godt humør, så vil jeg jo gjerne ha noe som bidrar til å forsterke det gode humøret, og når jeg skal gjøre husarbeid, så må jeg ha musikk som virkelig forsterker humøret, for det er jo noe av det kjedeligste jeg vet. Så da tar jeg på meg BOSE-uttalerne og musikk som jeg faktisk liker å danse til. Og da mestrer jeg jo sånn sett opplevelsen av å måtte gjøre noe jeg kanskje ikke syns er like morsomt.
Det er noe som veldig mange har et forhold til, ikke sant. Det er en veldig sånn, ja, uten vei. Hvis man har det litt vanskelig, eller har vært utsatt for noe som setter deg litt ut, så ... Det betyr man jo kanskje også til musikk, i hvert fall jeg har gjort det flere ganger. For å finne ro, for å finne meg sjøl litt igjen. Så jeg skjønner litt hva du mener, selv om det er et fag som jeg ikke akkurat har utøvd sjøl. Det var kanskje det jeg var litt inne på i innledninga òg,
det der med at vi bruker musikk alle sammen, egentlig, hele tida. Og det har jo en eller annen effekt på oss, det er derfor vi lytter på musikken, enten blir vi oppstemt, Eller det forsterker en eller annen følelse vi vil forsterke. Vi bruker kanskje litt sånn underbevisst av det du bruker veldig bevisst i faget ditt. Så var det jeg fiska litt etter, da, kanskje, i den innledninga. Absolutt. Og så, det som også er viktig i musikkterapifaget ... Mange har kanskje sett denne Demenskoret-serien på TV.
Og det som også er viktig, er at når vi snakker om bedre helse, så handler jo musikk om ... Så handler jo musikkaktivitet også om å hente fram den gode helsen som allerede er der. For dette koret er jo mennesker som har en diagnose, men når de kommer til koret, så er de jo først og fremst korist, ikke sant. De kan delta, de kommer med noe viktig, de har ressurser. Ja. Og det er jo også, tenker jeg, overført til det jeg gjør med disse barna.
Vi spiller sammen, og vi har lagd band, og vi har øvd sammen. Og vi har jobba fram mot en framføring. Alle kan delta på en måte som de mestrer, da. Har du noen eksempler på situasjoner der du har vært med på at musikkterapi har gitt god effekt, og at noen har fått bedre helse? Eller fått et annet liv, kanskje, til og med? Det er jo litt sånn vanskelig å ... For meg å peke på akkurat hva som skjer inni hver enkelt elev.
Det er jo blitt gjort forskning på det, altså dette med fiosologiske reaksjoner og sånne ting. Men når jeg jobber med disse barna, så ser jeg jo først og fremst mye musikkglede. Og med barn som kan ha vanskeligheter med å uttrykke seg, så er jo dette et kraftfullt middel. Og også det at de kan få delta i musikkaktivitet som de kanskje ikke har muligheten til ellers.
Og da denne klangstaven, en sånn stav med én tone, blir plutselig kjempeviktig. Og du får et kjempeviktig bidrag inn i en større helhet. Ja. Det rett og slett kan uttrykkes, ja. Veldig spennende. Og nå er vi jo midt i oppkjøringa til I adventstida, og da er jo musikk kanskje ekstra viktig for mange av oss. Med alle mulige julesanger som setter oss i riktig stemning.
Tusen hjertelig takk skal du ha, Julia. Vi skal bytte tema. Vi i kommunen vurderer risiko for nesten alt mulig rart, også for de aller mest dyrebare vi har. Vår Charlotte Dahl, du er styrer i Bjertnæs barnehage. Og i barnehagene er dere godt i gang med å lage nye risiko
- og sårbarhetsanalyser. Hva er det dere analyserer for noe?
Du, vi ser på alle de risikoene som finnes for å få innsikt i hva slags hendelser som kan forekomme som vi ikke ønsker, og hvorfor de kan skje, og hva slags konsekvenser det kan få. Så det er egentlig å se etter alle eventualiteter som vi vil rydde i, rett og slett. Hvorfor er det så viktig å gjennomføre disse ROS-analysene i barnehagene, da?
Det handler egentlig om at alle virksomheter bør gjøre dette hos seg. Fordi det er forhold også i barnehager som kan føres til skader og helseskader. Både for barn, men også for ansatte. Og da er det viktig. At vi ser på disse, sånn at ingen eventualiteter skal føre til skade eller sykdom. Og da må vi kartlegge, og det må forebygges, og det må følges opp. En viktig del av det, som du var inne på, at man faktisk går igjennom hva som kan skje.
Det øyeblikket vi er litt forberedt på hva som kan skje, og har gjort en øvelse der vi har tenkt litt på hva som kan skje, så er det veldig mye enklere hvis det skjer. Og også hvis noe lignende skjer, så har man et eller annet referansepunkt. Absolutt. Vi har jo alle enheter skal jo bl.a. levere inn på avvik. Og det er jo noe med å følge opp disse avvikene og se på hvordan kan vi hindre at disse avvikene gjentar seg. Det er å lære av det man har gjort.
Ja. Og det går i en sånn loop, egentlig. Så hvert år så skal vi gå igjennom i januar, så skal vi gå igjennom visse avviker. Og da har vi med oss verneombud og ser på det. Er det noe vi kan gjøre annerledes? Er det noe vi kan forbedre? Eller er vi nødt til å ha det sånn som vi har det, av ulike årsaker? Så det må vi se på. Hva slags scenarioer er det dere har gått gjennom, da? Det er veldig mange ulike scenarioer, fordi vi må huske på at vi har driftsdelen.
Og så er det jo selvfølgelig det vi voksne bidrar med inn i miljøet. Men så er det også alt fra aktiviteter, turer og utflukter. Og så har du dette med inne
- og utvendig, fordi vi beveger oss i flere steder, hvor der hvor ungene er, så må vi foreta analyser. Hvordan gjennomfører dere det her arbeidet, da? Du, det er litt forskjellig. Noen av analysene foretas... Vi er jo fem kommunale barnehager, og der hvor forholdene er ganske like,
der kan vi i styregruppa foreta en sånn generell analyse for fellesdelen. Men så er det jo de gangene hvor den enkelte barnehage kanskje har noe behov for lokale tilpasninger. Og da er vi nødt til å dra inn de ansatte, f.eks. ledergruppa eller hele gruppa. Vi har gjennomført en ROS-analyse på turene vi har i nærmiljøet. Hva fant dere ut, da?
Det er mange farer, for så vidt. Det er det. Så man må være litt våken. Men en av de mest innlysende for oss er f.eks. trafikk. Når vi beveger oss utenfor barnehagen og det ikke er noe gjerde lenger, så er det klart at i en barnegruppe som om på 18 store ... Så er jo det ganske mange. Og barn, de vil gjerne leke. De vil bevege seg og har ofte en litt sånn uro i kroppen som de skal ha ut. Og det som handler om risikovurdering når det gjelder for dem ...
Jeg kjenner jo voksne som ikke kan risikoer dere, så det å forvente at barn skal kunne analysere risikobildet, det er mye å forvente. Så da må vi gjøre det for dem. Så vi har jo sånn som noen ganger brukes til leietau, f.eks. Og det ... En gang jeg var i Frognerparken, så ikke bare én, men da har det vært veldig mye av disse asiatiske turistene. De syns det er helt ... Altså, det hadde de ikke sett. Da kommer de med kamera. Andre ting de kan. Og det skal vi heller ikke ha nå. Vi vil ikke at de tar bilder av barna våre.
Men vi har jo også risikovurderinger. Fra huggormbitt, ikke sant ... Sopp, ikke sant. Hva gjør vi når de putter i seg ting de ikke skal? Sopp eller bær eller ... Sopp gjør jo barn, de smaker på ting. Det kan være fallskader. Altså steder hvor det på en måte er større fare for at de kan ramle. Hunder, f.eks. Det er ikke alle små barn som er noe fornøyd når det kommer fremmede hunder oppi ansiktet på deg eller bjeffer på deg.
Så vi må se på, og ikke minst, vann. Beveger oss i nærheten av vann, det er jo en kjempefare. Vi får jo ikke lov til å være i nærheten av vann med mindre vi har noen som har livredningskurs. Så det er mye å forholde seg til, rett og slett. Så det er ikke bare det at dere ROS-analyserer? Dere setter i verk tiltak for å redusere risikoen her, som jo er en del av disse analysene også? Absolutt. For når du gjør disse analysene, så må du se på hyppigheten av det.
Hvor ofte kan dette her forekomme? Og så legger du det inn i forhold til en skala. Og så skal du også se på hvor stort ... Hvor sannsynlig er det at det kan skje? Og hva blir konsekvensen av det, ikke minst. Og så er det jo i dette her, som er en slags trise, så kommer det opp noen farger. Og hvis det da havner på rødt, så er du på en måte nødt til å legge inn tiltak for at man skal kunne senke muligheten for at det faktisk kan skje.
Men det er trygt å være barn i barnehage i Nittedal? Jeg tror det er stort sett trygt i de fleste barnehager. Men så er det jo sånn som med alt her i livet, at det kan skje ting som man ikke trodde skulle komme til å skje. Og vi ser jo på hendelser både i land som vi liker å sammenligne oss med, men også i forhold til andre barnehager. Og vi ser jo at det skjer ting som man ikke ønsker skal skje. Og da er vi nødt til å se nytt på ting. For en del år siden var det jo et eksempel
på et barn, jeg tror det var i Bergen, som omkom etter å ha sovet i barnevogn ute. Og hadde ... Som dessverre omkom av det. Da hadde hengt seg på og blitt kvalt. Og etter det så var det jo sånn at da begynte alle å se på dette her med at vi skulle ha sovevakt, ikke sant. Det skal være noen til stede. Så av og til så er det ting som skjer som gjør at vi må forandre på kart og terreng. Når dere analyserer dette og skal sette i verk tiltak, hvordan er det dere klarer å få alle disse tiltakene og dette ROS-arbeidet
til å henge sammen med barnas frie lek og utforskning? Norsk barnehage er jo fantastisk. Når vi ser på den norske barnehagen hvor vi har sagt at lek, den skal vernes om. Og vi voksne skal være med på å ivareta leken og sørge for at den på en måte ... Varer lenge. Da er det ekstremt viktig at vi voksne har tatt ansvar for å se på disse eventualitetene. Hva kan skje på de ulike stedene vi ferdes?
Og sørge for at de er minimert. Da kan barna få lov til å holde på med det de skal, nemlig leke. Nemlig. Vi skal gå inn for landing. Tusen takk skal du altså ha, Vår. Bare hyggelig. Og innflygning skjer med prosedyren for fun or run. Eller kanskje det var litt lek? Ja, kanskje vi skal ... Du kjører prosedyren for lek? Ja, vær så god.
Du skal ta den prosedyren dere vil. Musikk på full guffe mens du lager middag. Fun eller run? Fun. Ja, det er fun. Rampenisse. Fun. Da jeg kom på jobb her i stad, så hang det en rampenisse på PC-skjermen min som jeg ikke aner hvor kommer fra. Jeg syns jo det var litt fun, da. Jeg har sett at mange kvier seg litt for denne rampenissen, fordi du må finne på noe nytt hvert år.
Og folk har så store forventninger til den. Men jeg har ikke så mye erfaring med den selv. Og det må vi gjøre noe med. Kan heller bli litt fun, ja. Jeg syns også det er veldig fun. Lutfisk. "Run". Det orker jeg ikke. Takker på. Jeg kan ta alt. Jeg kan ta tirsdag. Den må jeg ha på Lillejulaften. Kan jeg få tilby? Det er ingen andre i familien min som spiser det her.
Så da har jeg lutfisk, og alt tilbyr og alt rundt meg. Og så får de andre julegrøt. Jeg syns det er skikkelig godt. Jeg vet at det er rart, men sånn er det. Du er ikke alene om å synse det er godt. Og vi er ikke alene om å synse det er vondt. Antakelig var det som var fasiten for oss. Jeg syns ikke det er godt i det hele tatt. Ja ja, det var det for denne uka. Neste uke leker vi eller tara på nytt. Inntil da ... Rehørs!
Ja! Ja! Nei! Så.
