Sykefraværet som forsvant og sentrum som kommer. Og litt om fyrverkeri.
Det er torsdag 12. desember, og her har du en ny episode av Vi er Nittedal. Jeg heter Kristian Westgård, er kommunikasjonssjef i Nittedal kommune. Det sitter flere i studio sammen med meg her i dag, og som alltid er en av dem deg. Kommunedirektør Adeleid Bursmann Christiansen, hei på deg! Hei på deg, Kristian. På mandag er det kommunestyremøte med ganske mange saker på sakslista.
Hva skal politikerne diskutere på mandag? Mandag er det årets siste kommunestyremøte. Da starter vi klokka to. Da har vi tradisjonen tro mange saker, men vi har også den saken som politikerne prioriterer. Jeg tror politikerne alltid prioriterer høyest gjennom året, og det er budsjettøkonomiplanen.
Det er jo en, for dem sikkert, veldig krevende øvelse. Å skal prøve å få oversikt over et dokument på 250 sider, og hva betyr det her? Så har de jo gått til valg på saker og ønsker og muligheter de har lyst til å ta for Nittedals innbyggere osv. Så det er jo en av de store sakene. Men vi har veldig mange andre saker. Vi skal innom prioritering av spillemiddelsøknader. Det er høy aktivitet i Nittedalssamfunnet også utenfor kommunen i forhold til å få til anlegg.
Vi skal også se på rullering av kommunedelplanen for fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett. Og vi skal innom noe fritak for eiendomsskatt. Vi skal allerede nå behandle hvordan skal vi ha gjennomføringa av stortingsvalget til neste år. Så vi skal inn med mye. Vi skal inn med mye. Vi var innom intensivopplæringa til 1.-4. trinn. Det er jo en spennende sak som beskriver litt hvordan, eller hvor mange vi har, som vi må sette inn ekstra tiltak på for å nå det som er av forventninger knytta til
hvilket nivå du skal være på når du kommer til 4.-trinn i skolene våre. For de aller minste skolebarna våre? For de minste skolebarna våre. Det er en lovendring som kom her som presser frem en annen type tilnærming til det. Og det er jo kjempeviktig, apropos tidlig innsats og det arbeidet som gjøres. Vi skal innom fleksibelt oppdag i barnehagene. Det er jo en verbal som svares ut. Så får vi se hva som kommer der. Kvalitets
- og utviklingsmeldinga for barnehage. Det er jo også veldig spennende å gå inn og se hvordan det har vært jobba på den sektoren hos oss.
Vi skal innom digital hjemmeoppfølging. Nok skjønner det her er et langt og innholdsrikt møte. Og så har vi jo et spennende innbyggerforslag som også ble skrevet om i Varingen. Varingen har jo igjen gjort det vi ser de stadig vekk gjør. De lager saker i avisen basert på politiske saker som om de har snakka med oss. De har klistra et bilde av meg sammen med saken, og at vi er imot å ha et forbud mot fyrverkeri. Og det stemmer jo ikke helt. Og det er reservert fra at det står i innstillingen?
Ja, for det står i innstillingen. Vi kan faktisk ikke gjøre et vedtak nå. Vi må lage en lokal forskrift. Og det har vi jo faktisk lyst til å gjøre. Men det kommer jo ikke så godt frem. Men bare for å holde litt i den ballen der, så jeg har lest den saken. Og i den saken så problematiseres jo, eller i hvert fall drøftes, som det heter så fint, akkurat det der med at det går ikke an bare å innstille på å lage et forbud her og nå. For å komme dit så må man gjennom en prosess og en prosedyre som også inneholder høringer
og masse forskjellige aktiviteter. Så det rekker vi ikke før nyttår. Og da har vi ikke noe annet valg enn å si at hvis dette skal skje, så må kommunestyret vedta at det her skal igangsettes. Ikke sant. Så det er vel egentlig det som står der. Men det er sånn det er. Det går ikke an å forklare alle rundt oss hvordan ting henger sammen. Vi skal også få en veldig grundig sak som beskriver litt ... Den er ikke grundig i form av mange sider, men det er en opplisting
av alle de trafikksikkerhetstiltakene som har vært gjennomført i 2024, og det er ikke få. Så det er også litt nyttig for oss som jobber her, å se hva som er gjort på den fronten. Så det er nå stort sett. Og så er det nå en interpellasjon, og så er det nå litt klagebehandlingssaker og liksom små snacks. Ja, og det møtet. Det blir et langt og innholdsrikt møte. Vi starter som sagt klokka to. Vanligvis starter vi jo klokka seks. Så det er jo for å ha enda mer tid til dette møtet.
Så avslutter vi jo med å synge "Jeg tror det er deilig jeg gjorde". Jeg prøvde i fjor med å høre om vi ikke skulle synge noe annet, jeg vet ikke om jeg skal prøve meg i år igjen. Fikk ikke gjennomslag? Nei, ikke i det hele tatt. Jeg syns den er vanskelig å synge, det er ikke mer avansert enn det. Vi hadde en som lå litt lavere stemmeløye. Vi får legge ned noen stemmetonarter, da, kanskje. Så det er veldig fin avrunding av året med å ha et sånt juleinnslag på slutten. Ja. Møtet begynner klokka to, som du sa, det blir sendt på kommune-TV, så alle ser det.
Alle som har lyst til å se på, kan gjøre det. Det gjelder selvfølgelig også innbyggerne våre. 4.12 var nær sagt alle lederne i Nittedal kommune samla på nærværsdag, der temaet var sykefravær og hvordan vi kan redusere sykefraværet. Der fikk vi høre at det faktisk går an. I 2022 var sykefraværet i de kommunale barnehagene i Nittedal 30 %. I Åneby barnehage er det enda bedre.
Sykefraværet har gått ned fra 19,4 % i 2022 til 4,3 så langt i 2024. Karen Nordreau Jefsen, du er styrer i Åneby barnehage. Hvilken trylleformel er det dere har funnet på Åneby? Vi har dessverre ingen trylleformel, men vi har ulike verktøy som vi har brukt. Og så har vi tatt oss god tid i arbeidet.
Hva tenker du er det aller viktigste dere har gjort for å få ned sykefraværet? Det aller viktigste vi har gjort, er å involvere hele personalgruppa. Vi har brukt Statens arbeidsmiljøinstitutt sine verktøy, det som heter "En bra dag på jobb". Og det har vært veldig fint, for her finnes det en del filmer og andre ting å bruke. Og så får vi en sånn bekreftelse på at de utfordringene vi har,
de er vi ikke alene om. Det er flere enn de som jobber i Åneby som syns det er vanskelig med støy, og at det er høye emosjonelle krav i barnehagen. Så det har vært veldig fint. Og så har Kompilo, som er kommunen sitt verktøy, blitt veldig viktig. Vi har meldt mange, mange avvik. Og det som er litt sånn fint, da, når man får sagt ifra at i dag har vi ikke vært mange nok på jobb, vi har ikke levert et godt nok tilbud, så får man også sagt ifra videre.
Altså, det stopper ikke på mitt skrivebord. Og det tror jeg er en god informasjon å ha. Å vite det, da, at det når lenger ut. Og så handler det ikke om meg som leder, men det handler om de rammene vi har. Og så har vi jobbet med psykologisk trygghet. Og så opplever jeg at de som jobber i Åneby barnehage, har lyst til å være med og skape endringer. Og de tør å være litt sårbare og prøve seg frem sammen.
Hvorfor har det vært så viktig for dere å få ned sykefraværet? Høres det kanskje ut som et dumt spørsmål, men det er det ikke. Vi har egentlig ikke hatt så stort fokus på å få ned sykefraværet, men å få et godt arbeidsmiljø. Det er viktig at alle trives på jobb, fordi vi har ansvar for at barna som kommer i barnehagen skal ha det bra. Og så er det jo også sånn at når vi jobber med et godt arbeidsmiljø, så ... Så har det positiv effekt på sykefraværet, og det er også veldig forebyggende.
Jeg har også Akon-kontakt i kommunen, og så ser jeg at det vi har fokus på der, er akkurat de samme prinsippene som gjelder for å få ned sykefraværet. Vi må ha fokus på arbeidsmiljø, tørre å snakke om ting som er vanskelig, og finne gode løsninger sammen. Du er jo en av de fem lederne vi har i barnehage, men i tillegg så har jo du også ... Påtatt deg en rolle for å lede også barnehagene i denne tida, så det setter vi veldig pris på.
For det har vi trengt litt ekstra ressurser på når vi har begynt å gå gjennom saker knytta til spesialpedagogiske tiltak. Men barnehagene i Nitedal har jo gått fra 15 % fravær i 2022 til bare 6,4 %, som Kristian sa innledningsvis. Hvordan har dere jobba i enheten og i fellesskapet mellom dere som ledere for å få så ... Vi har jobbet veldig mye med å styrke fellesskapet og bygge opp en vid følelse. Slagordet for barnehagene er "plass til alle, ingen utenfor",
og det gjelder jo også for personalet og i ledergruppa. Så har vi en felles retning, fokus på det faglige, og hva som er mandatet vårt. Det har blitt veldig viktig å løfte frem. Alt som kan være felles, det er felles. Det er tydelige forventninger, og så er vi med i en felles kompetanseheving sammen med høyskolesektoren, og det har vært veldig godt for oss.
Så vi må nok anstrenge oss en del òg for å dra i samme retning, og ikke bare sette i gang med det vi har lyst til selv. Og samtidig så ser vi at det gir stor effekt ute i barnehagene. Du brukte jo begrepet "vi-følelsen". Hva har det gjort med dere, som du sier? En ting er det praktiske i gjennomføring, men hva har det gjort med deg som enkeltleder og de andre, tror du? Jeg tror det har gjort mye. Det er liksom noe med at ... Og det er jo ikke bare vi lederne som bruker litt tid sammen,
vi har også hatt to arrangementer sammen hvert år. En sommerfest og en planleggingsdag. Så vi vet altså, når jeg treffer barnehageansatte på butikken, så vet jeg det. Der er det en kollega av meg som jeg kan hilse på. Så det blir som en sånn.... En sånn stor helhet. Så det har nok blitt veldig viktig for oss, da. Det er vi som jobber i barnehagene. Samholdet. Hva tenker du at andre kan lære av det dere har gjort?
Jeg tenker at de kan bruke god tid. Man får ikke til å skape endringer på et halvt år. Man må ha lengre tid. Og så må man finne ut hva det er som er viktig hos oss. Som betyr noe for medarbeiderne dine. Og så må alle få lov til å være viktige bidragsytere i arbeidet. Og kanskje helt til slutt: Bruk alle de verktøyene som vi har. Det er masse gode gratis verktøy der ute som vi har tilgang på.
Som det kanskje bare er å leite fram på nettet eller få fra deg, kanskje? Ja. Begge deler går helt fint. Vi skal jo i gang med et utviklingsarbeid fremover nå også. For å få likere praksis. Da vil vi også gå gjennom mange av de verktøyene som er tilgjengelig, og prøve å få det kommunisert godt ut, sånn at flere ledere og ansatte kan få "tapt" i bruk. Vi hadde jo denne nærværsdagen, da. Så dette er et tema som er satt på kartet
for hele kommunenattleien? Ja, det er det. Der møtte jeg alle lederne, og vi hadde gode innledere og gode runder på hva det er det ansvaret som er, som ligger på lederne. Samtidig også et medvirkningsansvar for alle ansatte i å sørge for at vi får gode arbeidsmiljø på de ulike enhetene og avdelingene våre. Og der var jo også karene og barnehagene på podiet og på scenen for å fortelle om arbeidet dere har gjort. Det hørte jeg også på. Det er derfor du sitter her nå.
Det gikk jo særdeles utmerket, det. Tusen takk skal du ha for at du kom hit til podkasten vår. Hva skal Nittedal sentrum inneholde? I løpet av høsten har planleggerne her på rådhuset spurt unge og gamle, lave og høye. Og samlet inn hundrevis av innspill og forslag. Kjersti Gakstad, velkommen tilbake til podkasten. Du er en av planleggerne som har tatt imot innspill.
Hva er det folk ønsker seg i det nye sentrumet vårt? Ja, du, hvor god tid har du? Da har vi gransker. Nei, vi har jo fått veldig mange innspill. Og veldig mye som går igjen, er at man ønsker seg ... Eller mange ønsker seg et koselig sted, et trygt sted, et sted å være stolt av. Ønsker seg mer tjenestetilbud, flere butikker, kafeer, spisesteder. Og møteplasser er det veldig mange som er opptatt av. Møteplasser for alle generasjoner, men kanskje særlig barn.
Barn og unge. I tillegg så er det mange som er opptatt av at det skal være trafikksikkert. Men vi vil ha nok parkering. Vi vil ha bilfrie områder. Og så kommer det mange innspill om konkrete ting. F.eks. klatrevegg, badeland ... Badeland, ja. Benker. Og så kommer det innspill om boliger, type boliger, og ... Noen er også opptatt av høyder og tetthet. Mye er felles, og mye er felles. For folk er jo ikke enig.
Men dere får samla inn veldig mange stemmer, da? Ja, det stemmer. Men dere har jo samla inn alt dette her, hvordan har dere gjort det? Vi har jobba på litt ulike måter for å få inn innspill fra så mange som mulig. Så vi har gjennomført litt tradisjonelle workshops eller verksteder med rådene våre. De tre rådene vi har. Og med BUC. I tillegg så har vi ... Brukt skolene som en demokratisk arena, og det er noe som jeg brenner for, i hvert fall.
Det å gi alle barn og unge muligheten til å være med og forme samfunnet, uavhengig av foreldrenes samfunnsengasjement og ressurser. Så vi har laget et undervisningsopplegg som er sendt ut til alle barne
- og ungdomsskolene i Nitedal, med spørsmål som barna har svart på. Og så har vi prøvd å tenke helt nytt, så vi har laget det som endte opp med ... Det skal bli en ønskevegg som har stått på Mosenteret og biblioteket nå, siden november. Den er det sikkert mange som har sett, men hvordan har det fungert?
Hva har vært opplegget? Ønskeveggen? Det er da en vegg på to ganger tre meter, eller to vegger er det da, med hull som er formet etter ørfiskebekken. Så er det penn og papir, og så er det en plakat som informerer om ... At man kan skrive ned det man ønsker for sentrum på en papirlapp, rulle den sammen og stikke inn i hulet. Og så syns alle de papirlappene for alle også, så dess flere forslag det er,
dess flere papirruller blir det på veggen. Ja, men vi har tømt den nesten daglig for å være sikker på å ikke gå glipp av noen. Jeg vet at bl.a. mine barnebarn har skrevet noe der. Det er bra. Vi sender det og ser om de får ønsket sitt oppfylt. Har dere tall på hvor mange forslag det har kommet inn? Ikke helt konkret, men jeg tror vi er nærmere 1500 totalt sett. Vi har fått inn ca. 1000 fra Ønskeveggene, og i underkant av 400 fra skolene.
Og så kommer innspillene fra Verkstedene i tillegg. Sånn ca. det. Du har jo nå beskrevet mange av de gruppene som dere har snakka med. Du nevnte særlig ungdom. Barn og unge i forhold til skolen som demokratisk arena. Hvorfor er det viktig å få frem stemmene til mange ulike grupper? Det er jo viktig av mange grunner. Vi har jo et samfunnsmål om at vi skal skape framtiden sammen.
Og det omfatter jo alle gruppene i samfunnet vårt. Når det gjelder planprosesser, så stiller jo plan
- og bygningsloven en del krav til involvering. Og så er det jo sånn at utviklingen av Nittedal sentrum er noe som påvirker alle i samfunnet vårt. Så derfor har vi gått mye lenger i denne prosessen enn vi vanligvis gjør i planprosesser. Og når det gjelder barn og unge, så har vi jo ekstra strenge føringer for involvering av de.
Og det er jo de som skal leve med det sentrumet vi nå planlegger. Og så er det jo sånn at jeg er jo ekspert på hvordan det er å være ... Med 50 år ... Og 50-årig kvinne som bor og jobber i Nittedal, og med alt som hører meg til det ... Det er ingen som vet, det er bedre enn meg. Men jeg vet ikke hvordan det er å være 70 år og kanskje med redusert helse ... Jeg vet ikke hvordan det er å være ti år i Nittedal i dag. Vi trenger hjelp. Og vi trenger at de forteller oss det.
Nei, men det er bra. Og jeg syns jo det er spennende, særlig når ønskeveggen er jo et ... Det var jo en veldig kreativ måte å få breia oss ut til mange som er i sentrum nettopp. Planlegginga er jo godt i gang. Hvor er vi? Hva er status per nå? Ja, status nå er at vi jobber nå hardt med å få oppsummert de medvirkningsaktivitetene vi har hatt gjennomført foreløpig. Og det er et ganske omfattende arbeid. Så kommer vi til å fortsette med involvering utover våren 2023.
Vi holder også på nå med å jobbe med å få tegnet ut en masterplanskisse. En skisse over hvordan sentrum kan bli med overordnede strukturer. Og så venter vi på ganske mange fagutredninger som vi er avhengige av. Bl.a. om handel og næring. Om flom og grunnforhold, arkeologiske undersøkelser. Veldig mange undersøkelser som skal gjennomføres.
Dere hadde jo referansegruppa for politikerne. Det glemte jeg å nevne. Dere hadde et fantastisk arrangement forrige uke. Det må jeg si. Det var godt planlagt og godt gjennomført. Og det var veldig fint å høre diskusjonene rundt bordene der politikerne la fra seg partitilhørigheten og bare var et kollegium som diskuterte. Da vil vi med Nittedal sentrum, og basert på noen helt konkrete forslag
som ligger i bordet nå i skisseform, da ... Man blir jo utfordra hele tida på hva kan vi få til? Og så er det jo litt det perspektivet du har som jeg syns du er god på å formidle, Kjersti, som går på at vi må huske hvem vi planlegger for. Det er ikke nødvendigvis for bare kvinne 53, da. Og det å faktisk ha med oss alle de stemmene, og tørre å lytte til dem ... Det var et veldig godt møte, det vil jeg berømme dere for.
Det er godt å se hvor mange flinke folk vi har i Nittedal kommune. Hva blir prosessen videre nå, Kjersti? Dere er midt i en planleggingsfase her som kan framstå som lang, kanskje, for noen. Hva er prosessen videre? Hva skjer når? Ja, nå sa jeg jo litt som svar på det forrige spørsmålet, for jeg bomma litt på notatene mine. Gjenta det. Ja. Vi fortsetter jo nå med involvering.
Og så må vi jo på en måte sette strek på det på et tidspunkt. Og si at nå har vi fått inn ... Det blir jo en del av kunnskapsgrunnlaget vårt. Og når vi er ferdig med å oppsummere det, så skal vi jo begynne å jobbe mer med utarbeiding. Av plandokumenter. Men vi kommer også til å fremme politisk sak for å få avklart noen viktige prinsipper underveis. Og for noen så virker kanskje prosessen veldig lang, men den er veldig omfattende. Og for meg virker den egentlig ...
Litt kort. Litt kort, ja. Så ... Men ja, så på bakgrunn av alle utrydningene, innspillene vi har fått inn, vedtakene vi har forfattet ... Så vil vi i løpet av ... så vil vi, om ikke så veldig lang tid, begynne arbeidet med å utforme bestemmelser og plankart og det som rett og slett blir de formelle plandokumentene. Og så er det mange delprosesser innenfor denne store, omfattende prosessen her, da. Et spørsmål som ikke står på lista, siden du bomma på notatene dine:
Når er det vi kan se for oss at de første spatakene blir tatt i nytt sentrum? Adelaide kan svare like gjerne som Kjersti på det. For det første så syns jo Karen også hadde et poeng med at man må bruke tid. Og jeg har vært veldig tydelig på at vi skal planlegge Nittedal for fremtida, virkelig planlegge for fremtida. Og tørre å bruke den tida vi føler er nødvendig. Men det er klart, vi har de aktørene, bett om oss, som er med, og de som står klare til å begynne.
Jeg har veldig lyst til å sette den spaden i jorda, jeg er jo òg opptatt av fremdriften. Så men vi regner jo med at i 2026 så vedtar vi ny områdeplan for sentrum. Og så har ikke jeg lyst til å si kvartal ennå, fordi at jeg har også vært veldig tydelig til politikerne at her må de bruke tid, sånn at vi er sikre på at vi tar de beste valgene og det ansvaret som vi har for det som blir det nye Nittedal. En annen ting som følger med at man blir 50, vet du, Kjersti. Tida går fortere og fortere, så for meg høres 2026 ganske nært forestående ut.
Er du enig i det? Helt enig. Da blir det jo sentrum ... Det er i hvert fall mye som skal avklares, så vi må være sikre på at vi har alle med oss. Vi skal manøvrere oss ut av sentrum og inn i terreng som det er bitte litt lettere å navigere i. Og det terrenget går under navnet "Fun or Run"? Adleid, har du lyst? Jeg er klar. Refleksvest med påmonterte blinkende lys. Er det fun eller run? Fun.
Refleksvest er fun, men grunnen til at jeg tok med det, var at jeg fikk en sånn i posten. Med blinkende lys på. Jeg ser rett og slett harry ut. De blinkende lysa. Blinkelysa? Men refleksvest, ja takk. Jeg jobber i barnehage, så jeg må få fun. Det hørtes litt fun ut, men jeg kan nok tenke at blinkende lys kan bli litt krevende. Kontaktløs betaling hvor du bare bruker telefon eller klokka til å betale med.
Er det fun eller run? Hjelp ... Det er run for meg. Ja, jeg er fascinert av teknologien, og så blir jeg litt redd for den også. Run. Run her òg. Når du sitter og ser folk som står med klokka si og prøver å få den til å treffe den betalingsautomaten ... Men hva om du kommer med klokka di for noe noen andre har kjøpt? Er det mulig? Jeg tror ikke vi skal gå inn på det. Men jeg husker for mange år siden så ble det snakka om at på et eller annet punkt
så kom vi bare til å ha en strepkode i panna, jeg vet ikke om dere husker den debatten ... For noen 10-15-20 år siden. Fremtidssamfunnet. Men nå har vi fått det på klokka. Å gå på skøyter
- fun or run? Veldig fun. Fun i ti minutter. Det begynner å gjøre vondt i føttene. Jeg tror jeg støtter deg på den. Det er kjempefun og veldig stor entusiasme i starten. Og så oppdager man hvor utrolig dårlig kjernemuskulatur man har, og da er det ikke så like artig.
Neste uke blir det juleepisode. Den ... Det må du selvfølgelig få med deg, inntil da. Vi gjørs. Ja! Ja! Ja! Så.
