God jul!
Jeg hadde nær sagt ho, ho, ho. Det blir jul i år også. Her sitter alle og duver og danser på stolene sine til juleintroen. Den bruker vi hvert år framover, for det er ingen tid på året
hvor tradisjoner er mer brukt enn i jula. Det gjelder også mat og drikke, pakker ut tre familie og venner og sola som snur. Her i podkaststudio har vi bundet sammen en aldri så liten julebukett, bestående av deg, kommunedirektør Adleid Bursmann Kristiansen. Hei på deg. Og deg, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Lindaut Frøyhov. Hei på deg. Og deg, spesialrådgiver i helsesektoren Svein Eland, hei på deg! Og jeg heter Kristian Westgård R, kommunikasjonssjef.
Men Adeleid, kommunestyret har også gjort seg ferdig med juleprogrammet, for på mandag var årets siste møte. Budsjettet er vedtatt sammen med en rekke andre saker. Hvordan blir starten på 2025? Jeg tror at starten blir både krevende og spennende. Samtidig vil den nok hjelpe oss å komme ordentlig i gang. Nå har vi jo egentlig jobba med det budsjettet og det arbeidet som ble presentert til politikken, lenge.
Så jeg opplever jo at vi er en organisasjon som står litt og sparker litt i bakken nå på å få kommet i gang. Veldig mye spennende arbeid som er der ute. Og så er det jo litt merkelig å tenke og si høyt: 2025. Jeg føler at nå begynner vi å nærme oss mye av det som jeg har vært med og prognostisert mot tidligere år fra 2020 til 2025. Det hørtes ut som det har vært så lenge. Veldig, veldig lenge til.
Så det går i høy fart, og det skal bli veldig godt å ta ned farta litt akkurat nå inn mot julehøytiden. Men jeg tror det blir bra. Jeg er veldig urolig. Jeg synes vi har så utrolig mye flinke folk som nå vrir og vender litt og tenker litt og diskuterer litt og reflekterer litt og undres, og også kommer med veldig mange innspill på hvordan vi kan bruke de pengene vi har, bedre enn vi har gjort før. For det er jo egentlig det det handler om.
Og egentlig så har vi jo jobba med 2025 ganske lenge allerede. Det kom jo ikke som julekveld på kjerringa. Ikke i år heller. Nei da. Så det blir spennende. Det er jo et tidsskille også i kommunesektoren som sådan. Så vi går jo inn i noe sammen med mange, mange andre. Tidligere år når det har vært igangsatt sånt omstillingsarbeid, så har man liksom vært litt alene. Nå er det jo et stort fellesskap som jobber for å finne ut:
Hva skal fremtidens kommune være? Da er det veldig godt å se at vi egentlig ligger veldig godt an og har planlagt godt lenge før jeg kom, både samfunnsdelende
- og organisasjonspolitikken, som liksom har allerede pekt på hvor og hva og hvordan vi skal komme oss dit. Så jeg syns det tegner godt. Det høres kanskje ut som en fattig trøst, men Nittedal kommune er jo ikke blant de som er verst stilt? Nei, og det blir jo litt sånn ut ifra hvilket perspektiv du tar. Vi som sitter her, kan jo tenke sånn, for vi sitter liksom med innsikt og ser litt hva som skjer rundt omkring.
Men jeg tror nok at for enkelte ute i tjenestene våre så kjennes dette som veldig krevende. Og det er jeg veldig opptatt av. Samtidig så betyr det også at når ting er krevende, så er det da vi må stille alle de gode spørsmålene og tørre å være ærlige med hverandre på hva vi kjenner på. Og så syns jo jeg det fortsatt er fantastisk å få lov å jobbe i en kommune. Å få lov å være så tett og nært på der folk bor. Og så får jeg alltid lyst. Vi må ikke glemme at vi skal levere tjenester for 2,5 mrd. kr også neste år.
Og det må jo bli bra da. Tross alt. Håper og tror det. Men nå skal vi snakke litt om jula og julefeiring. For den kan foregå på veldig mange forskjellige måter. Jula betyr forskjellige ting for forskjellige personer og i forskjellige kulturer. Og vi har alle varianter her i Nittedal. Mine kjære venner og podkastdeltakere, nå er det bare å ta fram refleksjonsdelen av hjernen.
For vi skal snakke litt om jul. Hva er moderne jul anno 2024? Hva er moderne jul anno 2024? Svein? Det er vanskelig å svare på. Ikke noe fasitsvar. Men det er overraskende. Noe av det moderne er hvor sterkt jula står. Når du spurte om jeg ville bli med, måtte jeg sjekke litt forskning for å tørre å stille her. Og da var det at for sju av ti nordmenn så betød jula mye.
Den hadde virkelig en stor betydning. Så det er det som kjennetegner at den betyr noe for mange, og den betyr noe for et mangfold av folk, helt uavhengig av tro og alder og hvor du kommer fra. Sånn at det er et enormt mangfold og et stort engasjement rundt jula. Og så er det en annen forskningssak som er lett å ta med tradisjoner. Altså at vi tror kanskje at nå er alt så moderne og tradisjonen betyr ... Men folk er enda mer opptatt av tradisjoner, faktisk. Så det har liksom fått en sånn ...
Det er en forsterka trend i den moderne jula vi lever i nå. Det er jo artig. Hva tenker du da, Linnet? Jeg tenker jo ... moderne jul. Jeg syns det er et vanskelig spørsmål, for jeg tror mange feirer jul på mange forskjellige måter i dag. Noen reiser utenlands. Det hadde vært helt utenkelig for meg. Jeg må ha snø for å kjenne på jula. Og så er det jo mye forskjellige familiekonsultasjoner. Du feirer med ekssvigers ... Du feirer med mine barn og dine barn og våre barn ...
Man finner på en måte løsninger. Samler seg og får det til allikevel. Og så tenker jeg på de ansatte som er på jobb i jula og lager jul for våre innbyggere. Den utrolig viktige jobben de har... Og der er det sikkert mange innbyggere med ulike tradisjoner som de prøver å lage en god og fin jul for ute i våre tjenester. Og vi har faktisk ganske mange ansatte på jobb i jula.
Ja, og det er veldig viktig at det blir sett og anerkjent. For det er veldig mange som er på jobb, enten det er på et sykehjem eller i et bofellesskap, eller i beredskap i forhold til brøyting. Ser det nå ut som de faktisk har ... De kan faktisk få det ganske greit, vi får se. Men man vet jo aldri, værmeldinga går alle veier. Så det at det er mange som stiller opp for de som trenger litt ekstra ... Og jeg tror jo og vet jo også at veldig mange av de ansatte byr mye på både seg sjøl
og omgivelsene i det. Så det skal vi være. Og jeg prøver hele tida å minne meg på: Hvorfor er vi en kommune, ikke sant? Hvem er vi til for? Det blir veldig tydelig i jula. Når papirflytterne som sitter på rådhuset, går hjem, så er det noen som holder fortet. Og det syns jeg er veldig vakkert. Vi hadde jo to inne her i førjulsamtale for kun kort tiden
- altså ett år siden.
Apropos at tida går fort, ja. Men til det her julebegrepet, så ... Det var en som sa i dag til meg i en samtale jeg hadde, at "i år var det arbeidstakers jul". Det har jeg egentlig ikke tenkt på. For det er litt med hvordan dagene er satt opp, og fridagene og ikke, og for de som jobber ordinær arbeidstid, da. Hvis man går inn og ser på det, så er det jo gode muligheter
til å få tatt et ordentlig pust i bakken for de som ikke jobber i turnuser og i tjenester. Det er jo også litt så godt, og det har jeg oppfordra veldig mange. Rundt meg, i hvert fall. Til å ta så mye fri som de kan. Det har vært ... Ikke til å skyve inn en stol, det har vært heftig i høst. Mye jobb, og mange har stått veldig på. På mange, mange ulike måter. Og så er det mange som liker å jobbe i jula. Ja. Jeg har jo en del medlemmer som jeg har snakka med gjennom tidene, og som virkelig elsker å jobbe på julaften.
Syns det er helt fantastisk å være med på å skape jul for andre. Og da er jeg borte fra. Feirer ikke jul med sin familie, og gjør det her for andre. Det syns jeg er så fint og helt fantastisk. Og vi er heldige som har ansatte som syns det her er riktig for dem. Og brenner for det. Og de gjør en kjempeviktig jobb. At det betyr så mye. Det engasjementet mange ansatte viser. Det å lage jul i alle sammenhenger,
samme hvor man er. Og det er alltid noen fra kommunen som er på vakt og passer på. Er det lov å skryte litt av oss sjøl nå? Ja. Absolutt. Det er en veldig viktig jobb. Men vi snakker jo egentlig nå om noe som er mye større enn disse kommersielle kreftene. Vi snakker om samhold og det å hjelpe hverandre og være litt sånn til stede. Du snakka om det å ha muligheten til å ta seg litt fri, og til å gjøre noe annet enn å jobbe.
Det kan jo bety at man har tid til å være sammen med barn. Eller barnebarna sine, eller tanter og onkler. Eller ringe en venn eller en gammel bekjent som man ikke har snakka med på veldig lenge. Plutselig så har man tid til å gjøre det. Hvorfor er det så ekstra viktig å være sammen i jula, Svein? Jeg tenker jo det er viktig å være sammen hele året. Men jula, den ... Det er liksom når mørket kryper inn. Det blir mørkere og mørkere, og det er særlig mørkt når vi går på jobb.
Så får vi behov for lys, altså. Noen må tenne et lys. Det er utrolig kult. I år jeg kom kjørende opp hjem, så hadde hun tatt ut lyslenka. Det var i midten av november. Men at du kjenner på at her er vi sammen, nå blir det mørkt, og nå må vi gjøre noe fint sammen, og at vi fyrer opp under det, det er utrolig flott siden jul. Det er egentlig helt genialt for de som fant ut at jula skulle være akkurat disse dagene i desember.
For det første så har vi masse lys og fine ting som skjer i førjulstida, i adventstida. Og jeg ser jo flere og flere pynter juletreet tidlig. Der er jeg litt sånn: Det kan ikke pyntes før lillejulaften. Nyttårsaften var litt seint. Ja, så trenger er du ikke. Men jeg merker at jeg òg begynner å tenke: Kanskje vi skal sette det opp på lørdaget? Og det tror jeg handler nettopp om det som Svein er inne på, det å få litt lys. Mannen min bruker å kalle det at jeg har sånn katolsk høymesse gjennom hele desember.
Det å kjenne på det akkurat i den tida der vi har disse ukene før, og så snur sola 21., det er jo egentlig den aller mørkeste tida. Så den som fant på at vi skulle feire og markere jula i desember, var jo veldig små. Det var jo ikke helt sånn det funka med ... Det du spurte om, er dette med hvor er vi sammen? Når mørket kom på, så tente jo folk bålet. Da fyrte vi bålet, og så satte man seg tett rundt bålet.
Vi trenger å tenne et bål, og vi trenger å sitte sammen og kjenne at vi er der for hverandre når mørket truer rundt oss. Det er noe sånt grunnleggende i det. Jeg vet ikke om dere tenkte over det, men under korona så begynte folk å pynte veldig tidlig. Folk var veldig mye hjemme og begynte å tenne lys, pynte juletre, gjorde alt veldig, veldig tidlig. Og det tror jeg fortsatt har blitt en litt tradisjon
i en del familier. Fordi det var veldig koselig, vi var jo veldig mye aleine, mye på skjerm. Og det der å pynte litt ekstra og gjøre det litt hyggelig, det har betydning. Jeg snakka på kommunestyret for første gang i kommunestyremøtet nå på mandag. Da sa jeg at jeg elsker kommunen, og det gjør jeg virkelig. Kommunen og de jeg jobber med, det er jo jobbfamilien min. Vi er ekstremt mye sammen, og jeg er veldig glad i kollegaene mine.
Men i jula har jeg tid til å være sammen med den blodsbåndsfamilien min. For i hverdagen er det mye som skjer hele tida, og da er det godt å bare få skuldrene til å senke seg ned litt og være sammen med familien. Så er det jo også sånn at det er noen som ikke har kontakt kanskje med familien sin. Det er noen som opplever at det er ting som er vanskelig. Og det er jo litt som Svein var inne på, det er mye vi burde gjøre hele året.
Men akkurat det at vi blir påminnet, det blir litt sånn for sjansen. At det blir litt sånn forsterka rundt jul, det tror jeg bare vi har godt av. Og kjenne litt på at "oi, jeg må kanskje tenke litt ekstra på den og den", og stikke innom. Og vi er jo slutta med det der å stikke innom, så det må vi bli flinkere til. Bare stikke innom og gjøre litt ekstra for noen. I hvert fall jeg syns det gir en sånn ekstra dimensjon. Og så prøver jeg jo faktisk å gjøre det også ellers i året, men det blir veldig sterkt rundt juledagene hvis man begynner å tenke på
at ikke alle har det like fint som en kanskje har det sjøl. Og nå har du faktisk tid til å gjøre det også. Ja, ikke sant. Man har disse dagene, og så kan det gå fort. Du snakker om det kommersielle. Man kjenner jo litt på at det kan bli litt mye òg. Altså, man løper rundt. Og det har jeg jobba litt med å ta ned, det der forventningstrykket som også har oppstått. Så jeg håper jo at det blir tur i Varingskollen og ake med ungene og se film! Og gjøre litt andre ting også, ikke bare løpe fra middag til middag.
Noe av det som scora på hva folk bekymra seg i jul, det var jo nettopp dette forventningstrykket. At dette med å prestere og ikke være god nok, og greie å lage den jula som de andre forventer. Så jeg tror det at vi gir hverandre rom til å tørre å være oss sjøl ... Og så er jo jula en slags mulighet for å dypdykke ned i grunnverdiene våre. Og pleie relasjoner. Vi har jo lagd en folkehelseoversikt for Nittedal nå i år, men antallet de som bor alene, er økende.
Så mange i Nittedal har god trening på å være alene. Men så tenker jeg at det er mange som kanskje bor sammen med andre, men har dårlige relasjoner. Og jeg tror at det å være ensom når du er sammen med andre, Det kan nesten være verre enn å være alene. Da blir de relasjonene du ikke har, enda tydeligere. Så det å jobbe med relasjonene og ville hverandre vel ... Jul er en mulighet for det, da.
Hva betyr jula for dere, som en personlig lynett? Hva betyr jula for deg? For meg betyr det at jeg har god tid til å være sammen med venner og familie som jeg ellers ikke har tid til. Å gjøre ting jeg ellers ikke har tid eller mulighet til å få gjort. Å slappe av. Altså det er liksom hvile ... litt sånn ekstra. Gjøre ting som gjør meg godt. Mye godt.
Det syns jeg er liksom det beste med jula. Å liksom få hvilepuls over en litt sånn lengre periode. Har du det, da? Ja, nei, jeg har en del minner fra da jeg var unge. Et av de sterkeste minnene ... Jeg lurer på om jeg var innom det i fjor òg, men det er fortsatt et veldig sterkt minne. Det er en sånn kasse med brus. Apropos hva som har skjedd.
Brus er jo noe vi ikke har noe spesielt forhold til i dag. Det er jo der hele tida. Men når kjøpmannen kom og leverte ... Julevarene hjem til oss, for vi hadde jo ikke bil. Og den der bruskassen kom inn i boden. Så brukte jeg å sette meg ved siden av bruskassen og sitte og se på den. Lenge. Da var det jul. Var det sånn dere gjorde det bare i jula? Ja, vi hadde brus bare i jula. Og også andre typer matsorter.
Og jeg syns jo det er litt sånn krevende at ribba dukker opp på alle mulige tilstelninger. Jeg vil at den skal være veldig sånn julebunn. Og så har vi heller nå begynt å lage litt sånn varianter av ribbe, kanskje i forrige side, istedenfor å lage den tradisjonsrike. Og så må jeg ha den brunsausen som bare jeg lager. Jeg har vært på besøk noen ganger og fått andre sin brunsaus,
og da har de sagt nei, det er jo ikke noe særlig. Men det er noe med den der "etter tre nøtter til askepott" så begynner jeg å brune saus. Men jeg er sånn på tyttebær-tradisjonsbundet. Hvis jeg kommer til julemiddag uten tyttebær, da er det ikke julemiddag for meg. Det er helt krise. Du tar med deg tyttebær. Hvis jeg er litt usikker på om jeg får tyttebær ... Hvis du skal spise julemiddag hos meg noen gang, så må du ta med tyttebær.
Det er greit å få sånne ting på bordet. Hva med deg, Svein? For meg også er det en mulighet for å samle krefter. Jeg tror jeg får veldig mange av dem til å jobbe i kommunen. Det at vi får et hvilepult som kan samle krefter ... Jeg er utdanna teolog, og har alltid vært veldig fascinert av julefortellingen. Og den undrer jeg meg. Den slutter jeg aldri å undre meg over. Bare husk på at det vi feirer når Jesus ble født, at det var et okkupert land som forventa en sterk leder. Og så kommer det et lite barn.
Et lite uskyldig barn, hjelpeløst barn, som er helt avhengig av foreldrenes kjærlighet og omsorg for å overleve. Det er sentrumet. Det er et paradoks. For meg er det noe av kjernen. Uten kjærlighet og omsorg så overlever ingen. Det er vi helt avhengig av om det gjelder oss selv. Om det er våre nærmeste og også verden, hvis du skal dra det i et stort perspektiv. Så er det det. Det undrer jeg meg over.
Og det er kanskje også et viktig budskap. Ikke bare i jula, men når som helst på året. Men det julefortellingen bærer i seg, det er dette her ... Hva slags verdier vi skal ha for hvordan vi skal være mot hverandre, hvordan vi skal klare å dra dette videre sammen som samfunn også. Det passer godt inn i hva vi tenker som kommune. Ja da, absolutt. Jeg tenker at vi kommer i kontakt med ... Vi får litt jording i disse ukene her.
Ene er jo igjen: Hvem skal vi være til for? Hvorfor er vi en kommune? Og så er det jo at du samtidig får litt jording i forhold til deg sjøl. Og rom for litt refleksjon. For det her hamsterhjulet som vi løper i, det går jo veldig fort. Kjenne at det er ro i heimen, og sette seg ned i en stol og faktisk bruke litt tid til refleksjon. Det har jeg merka har kommet mer og mer etter hvert. Selv om det er fint å høre disse små barnebarnføttene som kommer,
så er det noe med å ta seg den tida. Om man gjør det hjemme, eller man drar på tur i marka rundt omkring der man bor, det tenker jeg er en verdi også det. Så reflektere litt over meninga med det vi holder på med, for den er veldig sterk. Det er veldig sterk mening i det å jobbe i en kommune. Syns nå i hvert fall jeg, da. Det er jo ingen her som er uenig med deg i det hele tatt. Da vil jeg bli veldig overraska i så fall. Er du uenig, Lunette? Ja, absolutt. Hun sto på talerstolen og sa hun elsker kommunen.
Jeg skjønner det, at du gjør det. Maken til arbeidsplass og maken til oppdrag skal vi leite lenge. Vi må ta dette inn for en avslutning, dessverre. Dette var jo veldig artig og ... Vi pleier å gjøre det med en fun or run, men i dag gjør vi et unntak. Og det unntaket består i Adelheids juledikt. Apropos tradisjoner, så starta en tradisjon i fjor med å få lest opp et juledikt
som var laga av kunstig intelligens. Nå har det gått et år. Det har vært masse fokus på kunstig intelligens i samfunnet og rundt oss. Jeg tenkte at nå er det sikkert blitt veldig mye bedre. For de som husker fjorårets, vet at det var ikke spesielt bra. Så vi har da et nytt et, så får vi se. Julen her og vi samles i lag. En tid for refleksjon og gledesdrag. Kommunenes jul har snurret i takt, takket være en innsats smått som prakt.
Med lys i vinduer og stjerner som skinner, står fremtidens muligheter i våre minner. For alle oss en julehilsen gir, med håp, mot for det nye året som gryr. Vakkert! Litt usikker, men bedre enn i fjor. Det blir applaus. Så KI er på vei. Det blir bedre og bedre, men i år mistenker jeg at prompen inneholder ... . Det kan godt hende. Jeg tror det gjorde det i fjor òg, ikke at det hjalp.
Nei, for i fjor rima det ikke, men det gjorde rima litt mer i år. Med det så ønsker vi god jul og godt nyttår. Ja, god jul og godt nyttår. Vi høres i 2025. Vi høres. Den grønne dalen. Den grønne dalen.
