Snø, snø og mere snø! Som må brøytes..
Plutselig er det 2025, og så langt er det nye året helhvitt. Akkurat det skal vi komme tilbake til. Jeg heter Kristian Vestgård, er kommunikasjonssjef i Nittedal kommune, og her sitter jeg helt som vanlig sammen med kommunedirektør Adeleid Bushmann-Christiansen. Hei på deg, Adeleid. Hei på deg, Kristian. Vi skal komme tilbake til dette hvite, men aller først denne uka
har det plutselig vært full rull igjen etter en juleferie med mye kos og lave skuldre. Du har faktisk tatt en liten pause fra KLT akkurat nå for å lage denne podkasten. For lederteamet ditt sitter sammen i to fulle dager for å stake ut kursen, eller kanskje sette ut brøytepinner for 2025. Hva er det dere snakker om i KLT disse to dagene? Vi snakker faktisk ganske mye om brøntepiner. Nei da, vi snakker jo om været. Men det gjorde vi egentlig ganske raskt unna, for vi har så mye flinke folk som tar seg av det.
Det handler jo om å komme godt i gang med det som er ambisjonen for 2025: Å levere regnskap i balanse. Vi har fortsatt for høyt aktivitetsnivå med oss inn i 2025 fra 2024, som gjør at det vil være en heftig omstilling for ... Mange av lederne våre og ansatte er ute. Men vi har trua. Veldig gode diskusjoner. Og vi håper jo også at vi ganske raskt kommer ut med mer informasjon
om hva som blir de viktigste prioriteringene nå i 2025. Og uten å skremme vettet av noen, så kan jeg vel kanskje stille spørsmål om vi har god tid? Ja, tid er jo relativt. Men som jeg har sagt hele tida, den metoden som vi ... Den metoden som vi har valgt, er det at vi skal endre måten vi leverer tjenester på. Vi skal finne ut hvordan vi skal organisere tjenestene. Vi skal snakke om nivå, vi skal snakke om hvor vi leverer tjenester. Det er en metode som gir oss rom til å jobbe i to løp.
Det ene er å konkret jobbe med å få balanse nå i 2025, men også å videreutvikle den herlige kommuneorganisasjonen som vi allerede har. Så det er ikke noe ... Jeg er ikke urolig. Jeg sover godt. Og jeg var også helt rolig. Hadde lave skuldre. Bare gleder meg til å komme i gang. Men det skjer veldig mye bra ute i sektorene og hos enhetene og i avdelingene nå. Men vi har en jobb å gjøre med å få alle om bord og fortsette arbeidet vi starta før jul.
Vi kommer garantert tilbake til det her i podkasten også, men akkurat nå skal det handle mer om brøytepinner. Vi skal levere tjeneste for drøye 2,4 mrd. kr i 2025. For eksempel på snøbrøyting. Og heldigvis for det. Bjørn Rønholt, du er enhetsleder for kommunalteknikk her i Nittedal kommune, og har ansvaret bl.a. for brøyting av de kommunale veiene. Jeg sjekka snødybden på yr.no i går kveld, og da hadde Hakadal mest.
I hele Akershus fylke med 51 cm. Hvordan har de siste dagene vært for deg og dere? Det har vært ganske hektisk. Vi har brøyta snø døgnet rundt siden søndag ettermiddag. Men så lenge vi er godt forberedt, så er det egentlig ikke så veldig stort problem. Vi er ute når det trengs for å sørge for at veiene er fremkommelige.
Gangveier er fremkommelige, sykkelveier er fremkommelige. Det er det som er jobben vår, og vi syns det er spennende når vi har mye å gjøre. I noen perioder kan det bli litt mye. Det er noe som er meldt ganske godt i forveien, så da vet vi hva som kommer og da er det lettere å gjøre jobben. Så må jeg si en ting til podkast-hverdagen at brøytepinner er noe
vi holder på med på fjellet. Det er ikke Hardangervidda vi snakker om her. Vi klarer oss uten brøytepinner. Jeg fikk litt harding i det, av følelser. På mandag, særlig i går kanskje. Gjør oppmerksom på at vi spiller inn denne på onsdag, den podkasten her. Når du sier at dere har holdt på siden søndag, så er det altså da i hvert fall to fulle dager. Laila Jensen, du er daglig leder i Nittedal kommune eiendom.
Du har ansvaret for snøbrøyting på og ved de kommunale eiendommene. Hvordan har de siste dagene vært for dere? Nei, de har vært hektiske og utfordrende. Men jeg tenker at med positivt ... Og dyktige medarbeidere, så går det stort sett veldig bra. Så alle på drift har vært tatt ut og prioritert å fjerne snø. Så det betyr jo at andre oppgaver har blitt skjøvet på. Så det er sånn vi har løst det.
Jeg må jo bare si at jeg blir involvert selvfølgelig når det skjer så brått og det er oransje farevarsel osv. Men jeg merker jo et sånt enormt engasjement. For jobben sin. Fra mange av de som jeg er i kontakt med nå. Bjørn og Tore og folkene til Laila og sånn. Folk står virkelig på. Jeg syns også det er veldig godt å se. Vi har lagt ut litt informasjon på Facebook, og det kommer veldig mye positive tilbakemeldinger på.
Folk er ordentlig imponert, for det er jo voldsomt. Jeg måkka 1 time og 15 minutter sjøl i morges for å få ut bilen. Så det er store mengder. Jeg bor i Hakadal, så alle skjønner jo. Jeg har holdt på med 51 cm. Jeg tror det er litt mer oppi granittveden. Men hvordan er denne brøytinga fordelt mellom dere i eiendom og kommunalteknikk? Hvordan funker det der? Det er sånn at vi kjøper tjenester av Bjørn, da. Så Bjørn, med litt større brøyteutstyr og flere folk, tar de store arealene
utenfor de kommunale byggene, som parkeringsplasser og gangveier og adkomstveier. Og så tar vi da det som står igjen, da. Som blir inngangspartier og resten. Så det er dere som måkker frem døren etter brøyte, matskapene får den forbi? Ja, det er riktig. Vi syns jo det her fungerer godt. Vi har jo utstyr som er større, og som har mer kapasitet til å ta ikke bare veier, men også de store plassene.
Og så er det sånn at de siste dagene så har det også vært en bevisst prioritering for oss. Prioritere ned de store plassene. Fremkommeligheten har også med beredskap å gjøre, naturligvis. Og fremkommeligheten på veiene har hatt høyere prioritet enn å brøyte plassene. Men det forteller jo også litt om hvor mye snø vi har hatt nå, for jeg har jobba her i ti år nå. Jeg tror ikke vi har gjort en så klar prioritering på at ting blir prioritert ned. Men det handler også om forberedelser. Sånn at vi har vært ...
Vært bevisst på hva som er viktigere enn annet. Og det syns jeg vi har fått til på en god måte, som betyr at vi må ta alt igjen. Det blir jo nok snørydding her i uka, og det er bra det har sluttet å komme mer ned. Men dere er jo vant til å rydde snø om vinteren. Nå snakkes det mye om at vinteren ikke lenger er det vinteren var. Men hvordan planlegger dere når vi får disse varslene om at det skal lave ned, Og statsråd Altin sender ut oransje farevarsel?
Vi planlegger jo egentlig som vanlig som hvilket som helst snøfall, bortsett fra at vi er forberedt på at det blir arbeid flere dager på rad. Sånn at vi går over utstyr, vi går igjen med mannskapene, hvordan vi skal prioritere etter det som vi har blitt enige om med dere. Sånn at det egentlig er litt sånn business as usual,
bortsett fra at vi vet at det blir mer å gjøre, da. Så er det litt også nytt i år at vi har en ny ... Vi brøt jo ikke alt sjøl, det er flere roder som er tatt av en privat entreprenør. Og da har vi jo ... Vi fikk jo prøvd oss litt med gjennomkjøring av rodene et par ganger i høst, sånn at ... Når det virkelig trøkket som de siste par dagene, så ble det flere runder med vaktmesterkompanier som brøyter for oss.
Dere er jo vant til snøvær, og dere er vant til å snakke med innbyggerne våre også, som står midt i det, og som vi kanskje kan si at vi brøyter for. Mange som tar kontakt med været, blir vanskelige, og folk må justere på rutinene sine. Hvordan har tilbakemeldingene vært nå, de siste dagene? Egentlig det store og det hele, så får vi gode tilbakemeldinger. De som ringer til oss, ringer fordi de har en utfordring, de kommer seg ikke ut.
Det er en vei som er dårlig brøyta, og sånne ting. Noen ganger så ser vi at her er det ting som vi må rette på sånn umiddelbart, og da gjør vi det. Det klassiske er at vi får veldig mange henvendelser om at det er mye snø i innkjørslene, og det kan vi ikke gjøre noe med. Det er ca. 6000 hus i Nittedal. Hvis vi skulle stoppa og rydda innkjørslene for alle de eiendommene ...
Det har vi ingen organisasjon til. Da hadde vi ikke hatt tida til å rydde veiene heller. Når vi forteller det, så blir vi jo litt fortvila, men stort sett har vi alle sammen stor forståelse for at det må være sånn. Hadde ikke hatt tid til å brøyte en eneste vei, hvis du skulle ha begynt med det. Men bare et spørsmål der: Er det liksom hvordan ...? For én ting er jo våre folk. Men hvilken dialog har dere med de eksterne knyttet akkurat til ...?
For det er jo en teknikk også. Jeg ser jo bl.a. der jeg bor, så får jeg ingenting inn i min innkjørsel. Det er noe med måten han gjør det på. Hvordan snakker dere med dem om det? Det vet jeg at mange er opptatt av. Det som har vært spesielt nå disse dagene, at nå har vi stort sett kjørt med skjær og ikke kjørt med snøfreser. Ideelt skulle vi kjørt med både skjær og snøfreser og kjørt to ganger. Det har ikke vært mulig?
Det har vært mulig, men det også går på tid. Det tar mye lengre tid, og da hadde vi ikke hatt tida til det. Hvis du kjører forbi en innkjørsel og kjører med fres, så freser vi ikke all snøen vi får. Da prøver vi å snu på utløpet på fresen. Så er det noen ganger litt tilfeldig. Særlig når man kjører en smal heis bare én gang, så må skjæret vende. Da er noen heldige og får det ikke inn, andre er uheldige og får det inn i innkjørselen.
Men det handler også om å kjøre en rode effektivt. Når det er akutt, når vi er der vi er, at det handler om fremkommelighet, så har man jo stor forståelse for at en plass må det jo. Snø bygger bort der. Ja, og noen steder i Nittedal, eller mange steder i Nittedal, så er det ganske trangt, f.eks. der jeg bor. Der blir det litt sånn nesten uansett. Så kan man stå opp om morgenen og kjenne at lufta går litt ut av en, men det er bare å ta fram spaden og spa seg fram.
Det er stort sett greit, syns jeg personlig i hvert fall. Laila, dere har jo også en masse eiendommer og dører og gangveier og i det hele tatt å ta dere av når snøværet kommer. Hvordan planlegger dere? I forhold til avtalen med Bjørn, så har vi en årlig gjennomgang i forkant av vintersesongen. For det kan være endringer på byggene som gjør at vi vurderer disse brøytekartene våre. Eller så gjør vi de samme vurderingene som Bjørn og hans folk gjør,
og rykker ut når det er meldt eller kommer 10 cm snø. Men så følger vi selvfølgelig også med på værvarslinga for å være i forkant. Og så begynner vi å rydde snø foran hovedinnganger og tilkomst til byggene, inn til byggene, og så nødutgangene tas da etter hvert. Det gjør vi jo i hovedsak på dagtid i arbeidstida. Men vi har også en vurdering fordi vi har jo institusjoner hvor det bor folk døgnkontinuerlig,
og vi har døgnkontinuerlig drift bl.a. på legevakt. Og vi har jo da haller hvor det kan være aktivitet. Så vi gjør vurderinger i forhold til helg og helligdager. Jeg satt litt i går og tenkte på at jeg var egentlig glad for at det var en tirsdag da det kom så mye snø, og vi hadde alle folk på arbeid. Ellers hadde det blitt ... Det var vanskeligere å gjøre det på kort varsel hvis det bøtter ned på søndag formiddag? Ja. Og vi har ikke så mange vi kan kalle ut på helg.
Så det kunne vært en annen situasjon. Men du nevnte 10 cm. Hva mener du med det? Er det sånn at dere ikke brøyter før det har kommet 10 cm? Det er det man gjør vurderinger på, men det er de samme vurderingene som gjøres på ... Ja, og regelen er at vi skal rykke ut når vi har 8 cm. Men det er jo ikke sånn at vi venter til det blir 8 når det er meldt så mye snø som det er nå.
Vi ser jo at her er det meldt opptil en halvmeter, og da kjører vi når vi vet at vi må begynne. Vi venter til det blir 8 cm. Du var litt inne på det i stad, Bjørn, men jeg er litt nysgjerrig likevel. Hvordan prioriterer dere? Når det kommer så mye snø som det har kommet de siste dagene, og det kommer jo ikke ferdig brøyta, det kommer bare ned, så dere må gjøre noen prioriteringer. Hva er det viktigste og minst viktige? Hvordan prioriterer dere områdene som skal brøytes?
For oss handler det om at vi tar hovedveiene først. Det er jo innkjørselsveiene til der folk bor når de skal på jobb. Vi tar en der det er bussruter, og så tar vi også der folk og unger er på vei til skolen, skoleveier. Og så har vi også gjort en ekstra prioritering nå, i forhold til at vi har sørga for at ambulansestasjonen her på Rådhuset har vært åpen, og at ambulansetilgangene, altså mottakene på sjukehjemmene, både på Døli og på Skytta, også har vært tiltak.
Og så har vi også rydda noen plasser for parkering på sjukehjemmene. Det har vært prioritert. Og så har det også vært nødvendig å gjøre ned prioriteringer, som f.eks. på skoleplasser, som vi må ta igjen nå. Vi har jo et beredskapsteam som møtes på mandagsmorgenen og diskuterte litt disse prioriteringene. Da får enhetslederne, som er ute på de ulike, også beskjed fra sine kommunalsjefer
om hvilke prioriteringer som er blitt gjort. Det har vært veldig god dialog. Jeg syns Bjørn og de er flinke til å være i forkant og ha gode planer for hvordan dette skal gjøres. Det blir snørydding resten av uka, og i tillegg er det alt utstyret igjen som må gå. De kommer til å ha et bra kjør nå, som en konsekvens av denne situasjonen. I kommunalteknikk og helt sikkert også på eiendom.
For oss er det liksom over nå, men for dem vil det her pågå i mange dager til. Vi forbereder jo oss, eller dere, på snøvær. Hvordan kan folk flest forberede seg på det? Det er egentlig bare å gjøre det samme som vi gjør: Følge med på værmeldingene og være forberedt på at nå kommer det snø. Vårt inntrykk når folk har ringt oss de siste par dagene, er at de er litt desperate.
Det er større utfordringer enn man kan forvente. Da prøver vi å hjelpe så godt vi kan, hvis det handler om fremkommelighet på veier. Vårt inntrykk er at folk er godt forberedt. Vi er litt forberedt på at det er nå det store telefonkjøret for oss kommer. Det er nå vi får flere henvendelser fra folk som for tålmodigheten er størst når det virkelig snør de første par dagene.
Vi er forberedt på at de største telefonhundene kommer til oss nå. Det skal vi takle. Det er lettere å hjelpe til når det har slutta å snø så grassat. Laila, det ble sendt ut oransje farevarsel, og da kan man gjerne hoppe litt i stolen. Hva er det som er vanlig snøvær, og når begynner det å bli uvanlig? Det som kanskje var uvanlig nå, var at det kom ekstreme mengder på kort tid. Så tenker jeg at vi bor i Norge, og at det snør i Norge, det må vi bare forvente at det gjør.
Man kan glede seg òg. Nå har vi fått oppgradert lekeplassutstyret vårt. Så da er det bare å ta fra maken, og da koser vi seg. Eller ski. Jeg er mange av oss som er veldig glad for det. Jeg så med litt skepsis på at det er meldt seks grader til uka, tenker jeg. Men med den mengden vi har fått sammen, får vi nå en god såle til å kunne holde på med uteaktiviteter. For de av oss som fortsatt er i stand til å kunne holde på litt,
så har jeg hatt noen gode treningsøkter de siste dagene. Det skal man ikke kimse av. Vi har godt av å få brukt kroppen litt. Særlig vi som sitter mye i ro. Vi får se det positive i det, i hvert fall når vi snakker her i podkasten. Hva nå når snøværet har gitt seg? Blir det mye opprydding de neste dagene? Ja. Det gjør det. Det er nå oppryddingsjobben virkelig kommer.
Vi kommer til å rydde i kryss, prøve å breddeutvide veiene der det trengs. Det er mye jobb for oss de neste dagene. Hovedveier skal saltes opp, sånn at vi forhåpentligvis får svart asfalt. Og vi prøver å skrape veiene, sånn at det ikke skal bygge seg opp for stor isål. Så vi har mye jobb kommende dager. Vi er også veldig glad for at det er minusgrader igjen nå, for det gjør det lettere.
Denne episoden går mot slutten, og vi skal brøyte oss gjennom en fun all-run. Har du lyst til å brøyte, Adelein? Ja da, det har jeg egentlig lyst til. Du kan få være med i en bil en dag, en traktor. Og det er faktisk ganske spennende. Vi vil nok ikke ha deg bak rattet, men du kan få sitte ved siden av og se på. Skikkelig masse snø, fun å run. Det er gøy.
Helt enig. Nå har vi fått brøyta oss ferdig, så er det kjempeartig. Kjempefun. Nyttårsforsettet, fun å run? Har du nyttårsforsettet? Nei. Så det er egentlig en run, det? Ja, jeg har jo hatt og har sikkert med et bruk av å bryte dem, så. Jeg har aldri nyttårsbestemt meg til å starte 1.1. Jeg tar det når jeg får motivasjon for å gjøre det.
Det er veldig bra. Jeg syns det er litt fun å run. Vi må jobbe med kontinuerlig forbedring gjennom året hvis det skal lykkes med noe, tror jeg. Starter på jobb etter juleferien. Fun to run. Nå var det jo lang juleferie, da. Jeg syns jo at kommunedirektøren og antakeligvis regjeringa sola seg lite i glansen av at det har vært 14 dagers jul for noen i år. Å plassere julaften på en tirsdag, det syns jeg dere skal fortsette med.
Men vi er godt lada opp, det er som artig med en pangstart i år, da. Det hender det blir pangstarter, det har vi vært borti før. Nei, jeg syns det var strålende å komme tilbake på jobb, det må jeg innrømme. Selv om juleferien nå var veldig lang og avslappende, så syns jeg det gikk mye bedre enn jeg frykta. Ja, jeg også. Jeg hadde en flott, deilig ferie, så godt opplada til å starte på nytt. Bare å ta med, da, i hvert fall for min del, så vi har jo hatt masse folk på jobb.
Det er jo ikke bare kontorister som oss. Det er folk som har vært utenfor jula. Nei, vi er veldig klar over at det er mange som har jobba. Jeg syns det var utrolig godt å komme tilbake etter juleferien og treffe mange hyggelige folk som vi jobber sammen med. Og mange har selvfølgelig også vært på jobb. Det var det for denne episoden. Neste utgave kommer om to uker. Inntil da: Vi høres! Takk for følget! Ha det bra! Takk for følget!
Aaaaah!
