Nittedalshjelpa til unnsetning
Det er ny uke, og velkommen til ny episode av "Vi er Nittedal". Hvis du har forslag til hva vi må snakke om i podkasten, så må du sende meg en e-post eller en melding på Teams. Og jeg heter Kristian Westgård, er kommunikasjonssjef i Nittedal kommune. Og jeg sitter her sammen med kommunedirektør Adeleid Buscher. Og jeg sitter her sammen med kommunedirektør Adeleid Buscher. Og jeg sitter her sammen med kommunedirektør Adeleid Buschmann Kristiansen.
Hei på deg, Adeleid! Hei på deg, Kristian. Nå trenger jeg en gjennomgang av hva dere snakker om i KLT om dagen. For det er det lenge siden jeg har spurt om. Hvilke saker er det dere har på bordet nå, Adeleid? De siste ukene har det handla veldig mye om at vi skulle gjennomføre budsjett
- og dialogkonferanse med politikerne nå på mandag så hva. Så vi har egentlig jobba mye med hva som skal være neste sted. Og hvordan skal vi jobbe sammen med politikerne frem mot neste budsjett og økonomiplan.
Det er mye prat om lederdrevet omstilling og arbeid med tertialen. Og det har jo vært egentlig veldig ok periode å kunne få diskutert gode resultater som vi ser basert på alt det fantastiske arbeidet som har vært gjort ute på enhetene og avdelingene som har jobba med å se hvordan vi kan ta ned kostnader, sånn at vi klarer å levere. Og den tertialen du snakker om, det er en sånn økonomisk status ...? Ja, per fire måneder. Så vi leverer det to ganger i året.
Som gir litt sånn "hvor ligger vi an?". Det er klart det er mye fokus på økonomi, men i det samme så er det jo fokus på dette med å rigge oss for fremtida. Og hvordan vi skal levere tjenester på en annen måte enn vi har gjort før. Så det har hatt mye fokus. Og så driver vi jo og diskuterer også mye sånn smått og stort. Vi holder jo fortsatt på med dette med å skal bli bedre på virksomhetsstyring, planarbeid. Så nå har vi jo snakka i dag om bl.a. det at vi skal få på plass noen maler for planmodulen.
Det skal lages planer for f.eks. frivillig arbeid eller whatever. Så skal vi gjøre dette i en felles planmodul, så vi skal ha i framsikt. Vi har snakka en del om bosettingsarbeidet nå. Jeg var i går i KS og fikk informasjon om utviklinga på nasjonalt nivå. Så da ringte jeg rett hjem til Hilde og sa: "Du, du må få Sofia til å komme og si litt om hva som er status hos oss." Fordi at det er viktig å følge litt med hvordan vi lykkes, og det ser jo ut som vi lykkes veldig godt
i Nittedal også i forhold til det. Nei, altså er det jo ... Vi har jo et enormt trøkk på politiske saker akkurat nå. Med hovedutvalgsmøter til uka med mange saker, og så har vi et formannskapsmøte uka deretter. Og så har vi kommunestyret 16.6. Så denne vårsesjonen i en kommune er veldig hektisk. Vi gikk i dag gjennom de politiske sakene til kommunestyret med ordfører og varaordfører og utvalgsleder, og da tenker jeg:
Det blir spennende å se hvordan vi klarer å komme oss gjennom det møtet i juni. Så det er mye trøkk. Mange som har jobba masse. Og så vil jeg bare nevne det at vi nå leverer masterplanskissen til sentrumsplan. Det er en ordentlig milepæl og et delmål i arbeidet med en ny plan for hvordan det skal bli i Nittedal sentrum. Det er veldig mye spørsmål og diskusjoner fortsatt rundt det. Vi ser det jo i varingen, og det er veldig bra. Folk engasjerer seg.
Samfunnsengasjement. Ja, veldig bra. Og så har vi også levert Varingskollen nettopp. Så det har vært ... Jeg kan ikke huske at det har vært sånt trykk. Så jeg tror kommunedirektøren vises i sånn fart i alle sammenhenger. Jeg er ikke til stede noen plass egentlig. Det er bare sånn "voff, der for hun!". Det blir faktisk veldig godt. Jeg hadde egentlig tenkt jeg skulle jobbe på fredag, men her i tåltøyet i dag tenker jeg: Nei, nå vet du hva. Det blir langhelg.
Det blir langhelg på meg. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde tatt fri på en sånn mellomdag, men det skal jeg piske av det gjør. Det er godt å høre, skal jeg være helt ærlig. Du trenger også litt ... Gjøre noe annet! Gå og kjøpe en is. Eller kanskje klippe gress. Det kan godt hende at det trengs. Det høres nesten sånn ut. Jeg må klippe gresset, men jeg har brukket beinet og klarer ikke det selv.
Naboen er på ferie, og jeg har ikke så mange andre å spørre. Og imens gror gresset høyere og høyere. Christina Lange Dølven, du er spesialkonsulent i Frivilligsentralen. Hvordan løser jeg dette gressklippeproblemet mitt? Da kan du ta kontakt med Nittedal Frivilligsentral. Og så vil vi ta kontakt med våre frivillige og se om vi har noen som har mulighet til å hjelpe. Ja, og da er det håp i hengende snøre, da skjønner jeg. Da kan det hende at dere har en som kan komme og hjelpe til med det.
Absolutt. Absolutt. Du leder en helt ny tjeneste som dere kaller Nittedalshjelpa. Hva er det? Nittedalshjelpa er en modell for samskaping, forebygging og inkludering. Modellen skal bidra til at innbyggerne enkelt kan be om hjelp, eller tilby sin hjelp til andre. I denne modellen bruker vi plattformen Nyby, som er en digital plattform som kobler innbyggere, frivillige organisasjoner og offentlige tjenester sammen,
nettopp for å fremme samarbeid og inkludering i lokalsamfunnet. Hvorfor trenger vi Nittedalshjelpa? Som det står i kommuneplanen, skal Nittedal kommune støtte opp om det frivillige arbeidet i Nittedal og samarbeide med innbyggerne om å utvikle det gode lokalsamfunnet. Vi vet at Nittedal vil ha betydelig befolkningsvekst fremover, og vi vil få en dobling av aldersgruppa 80 pluss. Vi har levekårsforskjeller blant barnefamilier, og vi må skape et mer aldersvennlig samfunn. For å kunne ivareta lokalsamfunnet
og dekke de sosiale behovene som melder seg, så er det viktig å kunne mobilisere ulike lokale krefter. Derfor trenger vi en modell og da en plattform som kan bidra til at de ulike aktørene i samfunnet sammen kan sikre at behov og ressurser blir ivaretatt på best mulig måte. Vi jobber jo med det vi kaller å rigge Nittedal for fremtida. Og i det arbeidet har vi snakka en del om dette med at vi kanskje må redefinere litt kommunen sin rolle. Og finne mer ut: Hva kan innbyggerne gjøre sjøl? Hva kan sivilsamfunnet lese, frivilligheten og andre som har lyst til å bidra,
som kanskje har ledig kapasitet? Hva kan de gjøre? Hva kan pårørende gjøre? Før vi begynner å koble på de tjenestene vi skal levere. Det å komme disse stegene er jo en reise for hver enkelt av oss. Like mye som det er for samfunnet vårt. Men hvordan fungerer da Nittedalshjelpa? Vi har mange muligheter innad i plattformen. Og vi er tidlig i implementeringsfasen. Og vi har derfor valgt å fokusere på noen enkelte avdelinger i kommunen i første omgang,
for å kartlegge hvordan vi best mulig kan bruke appen ut ifra dittere av oss behov. I hovedsak fungerer det på den måten at oppdrag blir lagt ut i appen, og frivillige kan påta seg oppdrag. Fordi vi nå har valgt å starte med de kommunale tjenestene, så er det per nå ikke mulig for innbyggerne å legge ut oppdrag selv. Kun ta på seg oppdrag som frivillig. Slik vi jobber med å implementere det f.eks. i hjemmetjenesten òg,
så er det at ansatte i hjemmetjenesten legger ut oppdrag på vegne av sine brukere. Nettopp. Og nå fordi gressklipping var kanskje et litt sånn dårlig eksempel, egentlig, for det er jo ikke noen kommunal oppgave fra før. Men når du er inne på hjemmetjenesten, så er poenget at de kan oppdage behov. De kan oppdage at gresset er blitt veldig høyt. Nettopp! Og det er det jeg liker. At de er og følger opp en bruker som kanskje ikke har vært i stand til å klippe det gresset
de siste ukene. Når det plutselig kom veldig mye snø nå i vinter, så var det jo veldig mye måkehjelp som det var behov for. Det er jo alt fra gressklipping og måking. Brukere av hjemmetjenesten, men også generelt folk i Nittedal. Men da tar hjemmetjenesten kontakt med dere, da? Da har de sin egen bruker i Nyby, så de kan da selv legge ut oppdrag. Så når de først er inne i plattformen, så trenger de ikke å gå gjennom frivilligsentralen. Vår jobb er jo da å få de inn i plattformen og få de trygge der inne.
Og så er det vår jobb å sørge for at de frivillige er til stede i appen. Så den her Nyby-plattformen som du snakker om, den får dette her til å tikke opp? Ja, det er målet. Vi hadde jo ledersamling her for noen uker siden, og da hadde du laga en liten film som skulle fortelle lederne. Da fikk vi delt denne løsninga ut til alle lederne, sånn at de har fått sett den, og den skal vi også få kommunisert mer ut til oss. Jeg må få lov å fortelle en liten historie, for vi går helt tilbake til 2016.
Eller 2017, jeg husker ikke. Men da var jeg på en nasjonal konferanse og snakka om digitalisering innenfor det boligsosiale som jeg jobba med da jeg var i Husbanken. Da traff jeg jo Fredrik i Nyby for første gang. Da var jo de helt blodferske. Og begynte å fortelle om dette med måten å sette folk i kontakt med hverandre på. Hvordan fungerer dette samarbeidet mellom Frivillighetssentralen, Nittedalshjelpa og Nybyplattformen i praksis? Og hvilke fordeler gir dette til både frivillige og brukere?
Samarbeidet fungerer på den måten at jeg drar ut til de ulike tjenestene som ønsker å bruke appen. Og så bistår jeg med det tekniske, at de kommer seg inn i appen, og at vi ser på mulighetsrommet sammen. Og så tilrettelegger jeg sånn at de får brukt det på den måten de ønsker. Og så har det samtidig Frivilligsentralens oppgave å rekruttere frivillige inn. Og fordelen er jo at vi får knyttet kontakt. Hvem er det som kan bruke Nittedalshjelpa?
På sikt så ønsker vi jo at alle som ønsker, kan bruke appen, også for å legge ut oppdrag. Men sånn som det fungerer i dag, så er det de kommunale tjenestene som bruker appen på vegne av sine brukere og pårørende til å legge ut oppdrag. Og så er det det som er vanlig, at alle som ønsker, kan bruke appen. Men sånn som det fungerer i dag, så er det de kommunale tjenestene som bruker appen Det er sikkert litt klokt til vi får i gang det her?
Ja, det handler om å finne ut, fordi det er så mange muligheter der inne. Hvordan kan vi bruke de mulighetene, men samtidig ikke overkomplisere det? For dette skal jo inn i hverdagen til folk som allerede har en proppfull hverdag. Hjemmetjenesten. Hvordan skal dette sys ut? Det må tas inn litt skritt for skritt? Ja. Hva slags oppdrag og oppgaver kan nittiårs er på å ta på seg, da? Det er mange som trenger hjelp til både små og store oppgaver.
Men det er jo alt fra praktiske oppgaver som å skifte lyspære, henge opp bilde og klippe gresset, til å gjøre jobb. Men det er jo alt fra praktiske oppgaver som å skifte lyspære, henge opp bilde og klippe gresset, til noen som vil ha noen å gå tur med. Trenger skyss til frisøren eller legetimen, eller hjelp til å handle. Så må vi se etter hvert hvordan behovet utvikler seg. Så det er ikke begrensa til praktiske oppgaver? Det kan være sosiale aktiviteter også?
Ja, absolutt. F.eks. på Solli aktivitetshus ønsker de frivillig å hjelpe til å rigge til arrangementer. F.eks. stå og stege vafler når de har konsertkvelder. Det er veldig mye forskjellig, da. Men det er jo de praktiske oppgavene som har vært det man har testet ut mest. Så det blir spennende å se når man kommer litt over i de sosiale oppgavene der. Kan du lage en bruker til kommunedirektøren? Absolutt! Kan lufte bikkja mi, som stakkars er liggende ofte lenge i bilen.
Vi får se etter hvert. Jeg spurte Adelheid senest i går kveld om hun kunne reise hjem til meg og lufte bikkja mi. Så vi trenger det. Må ta med det inn i appen. Når vi står i beredskapssituasjoner og krisesituasjoner, vi hadde en liten vannsak i går, så er det jo greit å få litt hjelp. Da må vi ha Nittedalshjelpa. Adeleid, jeg må spørre deg. Du tørsta så vidt innom det, men vi veit jo godt at framtidas samfunn ... Vi veit jo godt at framtidas samfunn må basere seg mer på at folk hjelper hverandre.
Og at kommunene må konsentrere seg om de som trenger hjelp aller mest. Iallfall sånn vi tenker at det må bli. Kommunene har ikke mulighet til å hjelpe alle som trenger hjelp. Noen kaller det Kommune 30. Hvordan passer Nittedalshjelpa inn i det bildet? Først har jeg lyst til å minne oss på hva kommune betyr. Kommune er jo et latinsk ord som betyr felles. Så det at vi som et utgangspunkt har organisert oss i kommuner i Norge
eller i verden for øvrig, i hvert fall i de fleste demokratiske land ... Det er jo fordi vi ønsker å ha en eller annen form for felles tanke om hvordan vi skal kunne ha det i dette samfunnet vårt. Og i kommuneplanens samfunnsdel så har jo politikken valgt engasjement og samskaping som ett satsingsområde for at det skal lede til det her med at det skal være godt å leve i Nittedal. Denne kommune-30-tenkinga er jo at hva kan vi gjøre sammen,
fremfor hva kan jeg gjøre for deg. Og så er jo dette en interessant vinkling på det, for her er det jo ... Jeg mener jo det å få lov til å gjøre noe for noen. Det gjør jo at man blir en del av et fellesskap. Det er ikke liksom bare den ene som får hjelp. Gleden av å hjelpe noen, gleden av å gi noen en opplevelse, er jo sterk. Det er jo fortsatt en sånn urkraft i oss, selv om jeg så nettopp en undersøkelse om hvor mye mer tid vi bruker i den digitale verden
versus den fysiske verden, og hvordan det har utvikla seg de siste 30-40 årene. Det var skremmende. Jeg tror nok vi trenger å ta litt tilbake møtet mellom mennesker. Men da må menneskene finne hverandre, og det er det jeg alltid har likt med den tenkinga som jeg ble introdusert for for åtte år siden, rundt det her med å gjøre dette enkelt. Så nittedalshjelpa passer jo inn i det at vi kan skape et samfunn
der vi sammen løser enkle oppgaver. Og det kan også være mer kompliserte oppgaver. Men at vi på en trygg og tillitsfull måte klarer å knytte mennesker til hverandre ... Og det er jo en veldig viktig del av nittedalshjelpa, og det er derfor vi starter ut sånn som vi gjør. Det er jo fordi vi skal være sikre på at dette blir brukt med de riktige intensjonene og premissene som må ligge til grunn. Så det er veldig spennende.
Så det kommer absolutt med å styrke det her med å løse samfunnsutfordringer sammen. Og det må vel kanskje også være grunnen til at vi i kommunen gjør dette her? For det er jo vi som står bak Nittedalshjelpa, da? Med Frivilligsentralen. Det er jo mange som trenger hjelp. Men noen må jo hjelpe også. Hvordan er det dere rekrutterer? Jeg skjønner at de kan gå inn i denne appen og legge seg til.
Men hvordan er det dere får folk til å faktisk gjøre det? Hvordan rekrutterer dere folk? I pilotprosjektet så hadde vi med oss fire-fem lag og foreninger inn som samarbeidspartnere for å teste litt. Så de fikk teste litt med sine medlemmer og hvordan de kan bruke det, og hvordan det fungerer. Og da hadde jo de med sine egne frivillige inn i appen som fortsatt er der. Så Frivilligsentralen skal jo ikke være noen konkurrent, men en støttespiller for frivilligheta. Men til høsten så vil vi gå ut med en rekrutteringskampanje
sammen med lag og foreninger. Og vi kommer også til å lage en felles strategi for rekruttering, opplæring og oppfølging sammen med lag og foreninger. Hvem er det som kan bli hjelpere? Alle innbyggere, og det er hele poenget. Det kan være frivillige som allerede er knyttet til en forening. Og det kan være du som ønsker å være hjelper. Eller det kan være ... Det kan hende, jeg har lyst til det. Det kan være Jonna på 80, eller Jonas på 15. Har innbyggere lyst til å være en hjelper, eller en frivillig, så kan de det.
Og det skal være lav terskel. For det å være frivillig handler jo ikke bare om å gi til andre og hjelpe andre, det handler også om å berike sitt eget liv, som du nevnte, på flere måter. Mulighet til å være en aktiv deltaker i samfunnet, og til å utvikle seg også personlig. Og det gir jo også enorm helsegevinst til den enkelte frivillige som hjelper til, ikke bare den som får hjelp. Så da kan jeg bestemme det selv, da, og så kan jeg åpne lastenappen og så registrere meg der. Det er så enkelt som det? Ja. Det som også er så smart med det her, er jo at du trenger ...
Veldig ofte så er det frivillig arbeid knytta til en timeplan. Altså faste, avtalte tidspunkt. Hvis du skal jobbe på språkkafé eller et eller annet sånt, eller på et kulturarrangement eller noe sånt, så er jo det gitte tidspunkt. Her så er det jo at man faktisk kan avtale når man har anledning. Og du binder ikke opp til å måtte være frivillig værer. Det blir litt mer struktur på det for din egen del, og ikke struktur beslutta av de som trenger hjelp.
Det er òg en stor fordel med den metoden. Da tar man de oppdragene man selv kan, og har muligheten til å gjøre, og så bidrar det så mye man kan selv. Ja, man sitter i førersetet, ikke sant? Man slipper å bli plassert et sted til et bestemt klokkeslett. Hvordan er det dere tar vare på disse hjelperne? Får de lønn, eller kake, is? Det er jo viktig at vi som frivilligsentral ivaretar lag og foreninger og de frivillige, og påser at den oppfølgingen og opplæringen som de trenger, at de får den.
Spesielt for de oppdragene og arrangementene som vi fordeler. Kommunen har jo egen forsikring på frivillige. I frivilligsentralen har vi også utarbeida en taushetskontrakt. Som alle frivillige må skrive under på før de blir lagt til og godkjent i appen. Og så kommer vi som den til å lage en strategiplan sammen med lag og foreninger på hvordan vi skal gjennomføre bl.a. opplæring. Hvordan ser du for deg at frivillighetssentralen og den type digitale plattformer som vi her har fått gjennom 90-årshjelpa, vil utvikle seg fremover for å møte nye behov?
Det er et veldig stort spørsmål. Men vi må jo først og fremst være rause og være rusta for å ha forståelse for at morgendagens frivillige kommer inn med litt andre ressurser og kompetanser. Og også et litt annet bilde på hva det å være frivillig faktisk er. Vi ser jo en trend i dag blant frivilligheten at de som er pensjonister i dag, som ofte er de som er mest aktive i frivilligheten, De er mest selektive med sin tid og prioriteringer og hva de ønsker å bidra med.
Det er færre frivillige som ønsker forpliktelser. Og særlig de vi ønsker å rekruttere inn, det er de nye pensjonistene, de som går av med pensjon nå snart. Så derfor må vi også endre oss i takt med morgendagens pensjonister og frivillige. Kommer jeg i kontakt med dere, hvis jeg enten har behov for hjelp eller kan ...? Det viktigste for avdelingen i kommunen og først og fremst de som er interessert i
å bruke plattformen, finner ut hvordan de ønsker å bruke nytteløshjelpen. Og kartlegger sine behov. Deretter ta kontakt med meg når de er klare for å komme inn i appen, sånn at vi sammen kan lage et opplegg som passer for deres behov. Så er det for de som ønsker å være frivillig, for de ansatte som hører på. Hvis du tenker deg å være en frivillig, så er det å ta kontakt med meg på Frivilligsentralen, eller laste ned appen, søke til Nittedal Frivilligsentral, eller bare Nittedal, og så sende en forespørsel til Nittedal Frivilligsentral.
Da tar vi kontakt med deg. Ja. Veldig enkelt. Jeg tror dere kommer til å få en telefon ganske snart, på snart sju år, som har masse hår og sier "voff". Hun trenger hjelp. Hun trenger hjelp. Trenger tur. Jeg tror vi skal runde av denne podkasten om et lite øyeblikk. Men før vi gjør det, så skal vi ha "fun or run".
Voff-voff, Adelaide. Ja da, jeg er klar. Joggesko i regnvær? Fun. Ja ... Veldig ambivalent til den. Jeg må si "run". Jeg liker ikke å bli blaut og kald på beina. Så lenge jeg ikke blir kald. Hvis jeg klarer å holde meg varm. Jeg sa nettopp i en annen samtale at noe av det fineste jeg vet med våren og sommeren,
det er at jeg kan være ute i regnet og bli ordentlig blaut uten at jeg fryser. Så litt, men ... Litt front. Legge vekk mobilen hele helga. Der burde man vel si "fun", men det blir nok "run". Ja, det hadde vært kjempedeilig å ha gjort det, og så veit jeg at det får jeg ikke til. Så da blir det ... Det er jo en "fron", det òg, kanskje, egentlig. Ja, det hadde vært fantastisk å kunne gjort det, men i min rolle kan jeg ikke det.
Det er bare sånn. Man må bare akseptere at sånn er det. Hjelpe andre med å klippe gresset? Der må jeg si "run", fordi jeg er pollenallergiker. Rett og slett. Du hadde rett og slett en god grunn nå. Jeg var veldig spent på det. Du tenker kanskje noen som hjelper deg med det? Ja, jeg må si "fun", jeg, da. Jeg syns faktisk det er veldig fint å kunne hjelpe noen. Det var det for i dag. Husk å høre på alle episodene hvis du ikke har hørt dem enda. Vi hørs.
Vi hørs. Vi hørs. Og vi hører på alle! Nei!
