Politisk redaktør Agnar Kaarbø: Rapport fra kommunene
Smil, for her er en helt ny episode av "Vi er Nittedal". Jeg heter Kristian Westgård og er kommunikasjonssjef i Nittedal kommune. Og her sitter jeg selvsagt sammen med kommunedirektør Adeleid Bursmann Christiansen. Hei på deg, Adeleid. Hei på deg, Kristian. Vi har råflott besøk med kommunedirektør Adeleid Bursmann Kristiansen. Vi har råflott besøk fra Kommunal Rapport i dag,
men før vi introduserer politisk redaktør Agnar Kårbu skikkelig og ordentlig ... Adeleid, lederdrevet omstilling har vi snakka om i podkasten før. Alle ledere i Nittedal kommune har jobba hardt med tiltak og grep, og fra blodrøde tall i 2024 er vi sånn ca. på null nå i 2025. Så langt i 2025. Hva er veien videre for lederdrevet omstilling? Vi hadde en liten prøveballong i formannskapet i forrige uke der vi snakka om hva gjør vi nå?
Og det handler litt om at vi ser at vi begynner å nærme oss det store målet for 2025, som er å få økonomien i balanse. Vi ser også at vi begynner å få kontroll på en del av risikoområdene. Men vi ser også at vi trenger tid. Vi trenger tid for å sikre at de tidene tiltakene og grepene som det har vært jobba godt med, blir varige endringer. Vi trenger tid til å være sikre på at vi gjør de riktige tingene
når ting samtidig skjer veldig fort, når det er store endringer på kort tid. Så jeg har gitt et oppspill til politikken nå om at vi har indikasjoner som gjør at vi bør kunne bruke litt mer tid på å nå økonomisk bærekraft enn det som først var planlagt. Vi hadde jo et klart mål om å klare å få 65 mill. i pluss, som er økonomisk bærekraft hos oss. Så jeg har invitert politikerne inn til den dialogen. Og hensikten med det er jo at vi sørger for at vi får til å jobbe godt på tvers
med de store flokene vi må løse. At vi kommer godt i gang med tjenesteinnovasjon. For å både se på hvordan vi skal håndtere en strammere kommuneøkonomi, hvordan vi skal vinne kampen om arbeidskrafta gjennom å være enda mer attraktiv. Men også det å håndtere det at endringer skjer fort. Da trenger vi kanskje flere verktøy, flere måter å utvikle tjenestene våre på. Og ikke minst har vi også sagt at vi må få opp farta på digitalisering. Det betyr at vi trenger mer kapasitet i organisasjonen, vi trenger ressurser,
og vi trenger tid til å sørge for at vi får ei god omstilling. Så får vi se, da. De skal jo beslutte det her i høst, egentlig helt ut i desember. Men jeg tror nok at slik jeg oppfatter tilbakemeldinga fra formannskapet, så er dette en retning de er komfortable med. Men jeg får jo en ny beskjed fra dem i oktober om de har sovet på det og ombestemt seg. Men det er litt viktig å ha den tette og løpende dialogen med formannskapet,
som er vårt økonomiutvalg, sånn at de er med på å sette retning, selv om det er vi som legger grunnlaget for de de skulle ha gjort. Gjennom det vi leverer av saker og dialoger med dem. Så den presentasjonen ligger ute på hjemmesida hvis man går inn og ser på det møtet for 9.9. Så kan man se litt hva man prøver. Jeg har lyst til å nevne til slutt at det jeg ser en del på ... Vi har jobba masse med å få på plass grep i forhold til struktur og verktøy.
Og så har vi jobba veldig godt også med å bygge kultur. Men disse tingene er skjørt, og det tar tid. Å få det ordentlig på plass. Så jeg håper vi får de med oss på det. Så da skjønner jeg deg riktig, så har vi tid, men vi må liksom ikke miste energien og grepet og fokuset her nå? Nei da, lederdrevet omstilling fortsetter i uforminska styrke. Det gjør det. Men det er noe med å få tid til samtidig også å kjenne på at disse endringene blir varige.
For hvis mye av det vi har gjort til nå endres i motsatt retning om et halvår, så er vi jo tilbake i samme gjørma. Så nei, lederdevet omstilling fortsetter. De har ny frist nå i dag, faktisk, lederne, når det gjelder tiltak og grep som skal diskuteres videre inn i budsjettøkonomiplanen. Vi skal fortsette å snakke om kommune, men vi skal kanskje gjøre det i litt utvida forstand. Alle i Norge bor i en kommune, og alle kommuner gjør alt de kan
for å få både ender og folk til å møtes. Og midt i dette så står du, politisk redaktør, Agnar Kårbø i Kommunal Rapport. Og gir oss innsikt og kunnskap om hva, hvorfor og hvordan. Hjertelig velkommen til oss, Agnar. Tusen takk. Du har en helt spesiell grunn til å være i Nittedal både mandag og tirsdag. La oss ta det først. Hva er oppdraget? Oppdraget mitt er å lære om hva som foregår inne i en kommune som er midt i en omstilling og endring. Fordi alle kommuner står i det.
Så jeg har invitert meg sjøl hit, spurte Adelheit om jeg kan få komme og være flue på veggen når dere jobber med dette her. Så sa hun ja, du kan komme hit og følge vårt internseminar med alle lederne, og så skal jeg holde et foredrag om forholdet mellom politikk og administrasjon for disse lederne. Det er noe som jeg har skrevet mye om. Oi, det hørtes jo veldig spennende ut. Ja, det er X-faktoren for å lykkes med å få kommunen til å fungere så godt som mulig. Og få politikk og fag til å funke. Og det kunne jeg nesten ha brukt en hel podkast på, for det er litt sånn kommunedirektør.
Ting som ikke så veldig mange ansatte får, eller kommer i kontakt med, men som kommunedirektøren jobber med hver eneste dag. Kommunedirektøren i en kommune har jo en spesiell rolle. Som jeg har prata litt om før, og når vi har hatt Rune inne her, er det jo at jeg har mitt bakland med en hel organisasjon. Og han har sitt bakland med et helt kommunestyre, og videre utover der så er det jo partigruppene som påvirker de som sitter i kommunestyret.
Så det er en utrolig viktig funksjon, og det er veldig viktig det samspillet. Men samtidig litt sånn usynlig. Det blir bare synlig ofte når det går til helvete. Det går til helvete, som vi sier på nordnorsk! Da blir det veldig synlig. Men samtidig så håper jeg jo at vi klarer å også vise at vi har et godt samspill mellom politikk og administrasjon i Nittedal. Men det er ikke alltid det blir så synlig når lyskasterne er på
og kommunestyret utspilles gjennom de møtene som de har. Men det vi kan være helt sikre på, er at Kommunal Rapport skriver om det, hvis det går gærent? Hvis det går ordentlig dårlig og kommunedirektøren er på vei ut døra, så er vi på plass. Blir det sånn ordentlig revolverrygging? Sånn er jo medielogikken. Vi skriver om der det er bråk, og så skriver vi ikke om der det lykkes. De fleste kommunedirektører, når vi spør dem, svarer at de trives i jobben og har et greit forhold til sine politikere. Men du skuer utover Kommune-Norge hver eneste dag og har gjort det i mange år.
Hva er status for norske kommuner per 15.9.2025? Det er at det er tøffe tider. Det har vært tøffe tider, og det kommer til å bli tøffe tider. Halvparten av kommunene må gå med underskudd. Noen kommuner har veldig god råd. De fleste står i tøffe omstillinger. Nitterdal er i den gruppa som må omstille, men har forholdsvis god kontroll på økonomien. Det kan bli bedre, men skal vi tro kommunedirektøren, så er det listning i enden av tunnelen, og det er ikke et motgående tog.
Er det all mulig grunn til å tro på kommunedirektøren? Ja ja, vi får gjøre det. Men det er jo den omstillinga som foregår. Så er det mismatchen mellom at Norge er en rik stat som ikke har noe gjeld, masse penger på bok, kommunene er kjempefieller, høy gjeldsgrad, og sliter med å få endene til å møtes, som du var inne på. Kommunene har jo masse penger, men de har også mange oppgaver. Det er vanskelig å få kommuneøkonomien til å henge sammen,
og da må man kutte. Og det man kutter, må jo være på tjenester. Så er ikke kommunen bare en tjenesteleverandør, en velferdsprodusent, kommunen er så mye mer. Men det er ikke skole, helse, omsorg, veier, infrastruktur, ulike tilbud som betyr det meste for innbyggerne. Samfunnet krever jo mer og mer av kommunene, og folk bor jo lokalt fortsatt, og kommunene må levere. Med strammere rammer. Basert på det du ser, hvordan løser norske kommuner det her?
Det må vi ikke glemme. Det kan fort bli mye svartskinn å si at halvparten av kommunene kommer med underskudd, og at det kommer til å gå enda dårligere. Kommunene viser jo omstillingsevne. Den omstillinga går kanskje ikke fort nok i en del kommuner, det mener jeg. Spesielt i en del politiske kommunestyrer mangler man en sense of urgency. Kommunedirektøren har et trengsel til å si til meg at hvis de bare hadde gjort som jeg hadde sagt, så hadde vi håndtert dette her. Og så er politikken nå annerledes. Den er politikken som oppdragsgiver,
den har en litt annen logikk. Men jeg ser jo at det er omstilling. Jeg ser jo at det er endring, jeg ser jo at det er nyskaping. Og så skulle man gjerne ha skalert opp de beste forsøkene til nasjonalt nivå. Så jeg vil jo si at på den ene sida så er det problemer, vi må ta et tak. På den andre sida så er det masse ressurser i form av flinke folk og kompetanse, men man må få opp farta en del plasser. Ja, og det er klart, det er det vi òg ser, at det er veldig høy endringstakt. Så det krever også at vi klarer å omstille oss raskere, hvis ikke blir vi fort tatt igjen
av det som skjer rundt oss. Så jeg blir imponert når jeg hører litt forskjellig fra ulike kommuner som også får det til. Og så blir jeg også veldig bekymra når jeg hører kommuner som virkelig sliter med å få det til. Det er en ganske stor strekk i laget, og det snakker jo vi en del om på de nasjonale arenaene. Både jeg og du prøver å være litt til stede der og få med oss litt hva som skjer. Hva mener du om fremtida for kommunene i Norge?
Filosofisk spørsmål. Fremtida er lys i den betydning at vi kommer til å ha gode kommuner Kommunene som leverer de viktigste tjenestene, som er en arena for lokal samfunnsutvikling, en arena for lokalt demokrati og myndighetsutøvelse for å ta disse viktige rollene. Det tror jeg. Så kommer det til å bli en del tøffe endringer i årene som kommer. For vi har 357 kommuner, halvparten av dem er under 5000 innbyggere. Jeg har stor respekt for små kommuner, men noen av dem sliter med systemkapasiteten.
De får ikke tak i nok folk. De blir forskrinnet på kommunehuset til å drive omstillingene de skal inn i, digitalisering, løse oppgavene på en annen måte, sørge for at lokalpolitikken utvikler seg. Kommunene leverer jo den viktigste av velferden til folk, med unntak av sykehus og politi og forsvar. Og innenfor sykehus er de langt på vei i ferd med å overta en del viktige oppgaver. Så det er jo det som er den store utfordringa. At vi kommer til å ha en sterk kommunesektor i overskuelig framtid, det er jeg ikke i tvil om.
Men det kommer til å bli endringer. Hva slags endringer da? Vi må jo få en diskusjon om struktur på. Skal du slå sammen, eller skal du ha mer forpliktende samarbeid enn vi har i dag? Foreløpig har ikke politikerne på nasjonalt nivå villet diskutere det, utover å si at ja, vi oppfordrer til det, men det tror jeg kan endre seg. At det tvinger seg fram. Ja, og så er det to viktige kommisjoner som jobber akkurat nå, som er nedsatt av regjeringa. Det er en kommunekommisjon som skal se på den statlige styringa av kommunene.
Kan den bli enklere, mindre detaljstyring? Og så har du en helsereformkommisjon, som skal se på samspillet mellom spesialisthelsetjenesten, altså sykehusene, og kommunehelsetjenesten. De to diskusjonene der kommer til å møtes i et punkt hvor man ser hva skal kommunen drive med, og hva skal staten drive med. Så må jo kommunefolkene, vi som heier på kommunen, ikke tro at de som bor i kommunen sier at kommunen er det viktigste i verden, de sier at vi vil ha de tjenestene. Om det er staten eller kommunen som leverer, det spiller mindre rolle for oss, men vi vil ha den tjenesten her vi bor, selvfølgelig.
Så det blir nok en tøff diskusjon. Jeg var i Danmark nå noen dager, og der har de jo vært gjennom denne store reformen og blitt store enheter. Så det er jo interessant å høre deres erfaringer så langt. Selv om de har en litt annen type geografi enn oss, så tror jeg vi har litt mer å gå på. Og så diskuterer vi også mye det her med hvordan vi kan samarbeide uten at det må være IKS. Eller vertskommune, eller der du liksom gir fra deg styring.
For det syns mange er krevende på en del av de oppgavene. For at det er vi som møter innbyggerne lokalt. Da vil du også ha en viss styring over de tjenestene som skal leveres. Så det er mange grep som kan gjøres, og som vi må tørre å diskutere. Og så tror jeg også at vi må litt ut av den der at alt skal være sånn som det alltid har vært, i forhold til hvem som bestemmer hva og hvor. For jeg tror du er inne på noe helt vesentlig, at den nittedølen som jeg har et ansvar for å sørge for tjenestene sine,
den er mest opptatt av at en får nettopp det når de trenger det. Og så hvem som leverer det, og hvordan det leveres, det tror jeg er litt mer opp til oss andre å finne ut av på en bærekraftig måte. Men så må vi ikke glemme det at når vi diskuterer kommunegrenser, så tror jeg på den ene side at en del innbyggere, ikke minst unge folk, tenker at de kommunegrensene er ikke så viktige. Voksne folk er veldig opptatt av det. Men vi skal jo ha respekt for den lokale identiteten som er knytta til at du bor i Nittedal, og hvor du bor i Nittedal.
Og kommunen har jo da som forvaltningsenhet vært et uttrykk for den lokale identiteten, den kulturen. Og mye av den velferden vi er opptatt av i Norge i dag, den er jo utvikla gjennom kommunene. Det er ikke staten som har funnet opp dette her, det er kommunene som har utvikla det, og så er det blitt statliggjort. Det er en historisk linje bakover som gjør at kommunen som enhet er viktig. Men i en ny tid må man se litt annerledes på selve den organiseringa. Å slå sammen alle kommunene på denne delen av Østlandet og si
at dette skal funke bra, for da får du veldig effektive tjenesteområder, det vil jo kollidere med ønsket om å ha lokal demokratisk kontroll og styring og et meningsfylt lokaldemokrati. Det er ikke noe enkelt. Det er vel studert litt disse stordriftsulempene også, som man kaller det. At den kommunen rett og slett kan bli for stor? Klart den kan bli det, med tanke på hvordan demokratiet fungerer. Men da må vi også ha demokratisk innovasjon.
Vi snakker veldig mye om tjenesteinnovasjon. Vi må løse de og de tjenestene på en smartere måte, som det heter i ledelsesverden. Men vi må også drive demokratiet på en litt annerledes måte. Vi har jo akkurat gjennomført et stortingsvalg her i landet. Som politisk redaktør i Kommunal Rapport, hvordan vil dette valget påvirke norske kommuner framover? Hva kan vi forvente? Det er ikke godt å si. Vi har fått et mer fragmentert storting. Det blir vanskeligere å lage budsjett og brede politiske forlik,
fordi det politiske landskapet er blitt enda litt mer sammensatt og uforutsigbart. Hva man vil foretrekke, kan man jo diskutere, men vi har jo ikke et storting hvor Arbeiderpartiet og Høyre f.eks. kan gå sammen om noe, for de har ikke flertall sammen. Så du må dermed ha flere partier med i en miks, i et flertallskonstellasjon, f.eks. for å bli enige om hvordan man skal følge opp kommunekommisjonen. Er det noen strukturelle grep vi skal gjøre, noen spennende ting som skal bli iverksatt der,
så blir det vanskelig for regjeringa å få det igjennom. Partiene vil ha ulike syn på det. Jeg tror vi vil få mer penger til kommunesektoren, og ikke minst vil det komme mer penger til ulike nye velferdsreformer. Men det er ikke det kommunene uten videre vil ha, med enda mer heldagsskole og enda mer gratis SFO. For der sliter man med folk. De vil jo ha noe mer frie midler, slik at man unngår tøffe økonomiske tider, og så vil man ha mer frihet til å bruke de pengene.
Vi opplevde jo for et års tid siden at regjeringa kom med noe ekstra penger til alle norske kommuner. Kommer vi til å oppleve det igjen? Nei, det kommer vi ikke til å oppleve. Det var så oppsiktsvekkende at de la fram et statsbudsjett, og så sier de omtrent dagen etterpå at de ikke ga nok penger til kommunene. Det kommer forhåpentligvis ikke til å skje igjen. For det betyr jo at Finansdepartementet ikke helt har kontroll. Så det må vi jo for all del unngå. Det som var dilemmaet der, var at på den ene sida var det bra, ... At det er bra at regjeringa har lagt opp disse pengene,
fordi kommunene satt i en økonomisk svis. På den andre sida, hvis det kommer for mye penger, så unngår du den nødvendige omstillinga, som du må gjennom for å se noe på. Ikke minst dette å vri ressursbruken fra oppvekst til omsorg, som jo er veldig omstridt. Veldig kontroversielt. Og nå er du jo inne på at penger er ikke hele svaret her. Det er mer ting som må til. I Nittedal så vokser vi jo innenfor også barnegrupper. Den enkle quick-fixen på å flytte penger fra det ene området til det andre,
den er ikke helt gjennomførbar. Jeg tror det er viktig, som Agnar er inne på, at det må ikke handle om pengene som sådan. Det vi fra kommunene trenger, det er jo ... For det første så trenger vi den kapasiteten som jeg var inne på i stad. Vi trenger kapasitet og ro til å få jobba godt med omstilling. Nesten uavhengig av hvor mye penger som kommer, så vil i hvert fall mitt råd være å bruke de ekstra midlene vi får, til ressurser som skal hjelpe oss med omstilling. Ikke for å fortsette å levere sånn som i dag.
For det vet vi ikke går opp. Og jeg føler ikke jeg kan ta ansvar for noe annet enn omstilling. Jeg kan ikke ta ansvar for at vi skal fortsette som før. For det vet jeg ikke kommer til å gå. Men det nye Stortinget kommer til å si, er at vi må levere mer og mer av ulike tjenester. Ap kommer til å bli pressa der, av SV og Rødt spesielt. Men selvfølgelig også av Frp, som er glad i å bruke penger. Og så kommer de andre partiene i tur og orden, selv om noen av dem har sagt at vi ikke skal innføre nye reformer. Så når det er valgkamp, så loves det.
Folk er ikke opptatt av hva du har gjort, men hva du skal gjøre. Norske kommuner er jo politisk styrste med kommunestyret som det øverste organet. Administrasjonen skal utrede og iverksette disse vedtakene. Hvordan påvirker disse? Stramme rammene som veldig mange kommuner opplever. Hvordan påvirker det forholdet mellom administrasjon og politikk? Det er jo åpenbart at det er en påkjenning. Det ser vi jo når vi skriver om det i Kongal Rapport, at når det drar seg til, og det må kuttes og omstilles og politikerne ikke får gjennomført de valgøftene de har hatt,
og kanskje må innføre eiendomsskatt, hvis det er det som diskuteres i akkurat den kommunen, så kan det faktisk føre til at kommunedirektøren må ta sin hatt og handle om. Det handler om å forlate kommunen når de legger fram et budsjett som sier: "Ja, men sånn må vi gjøre det." Og så sier politikerne: "Nei, dette vil vi ikke." Og så skjærer det seg. Så skal det understrekes at selv om vi skriver om det hele tida, hvis man følger med i Kommunalrapporten, så er det ikke de fleste kommunene som sier at dette går noenlunde bra. Men at det er blitt en tøffere påkjedning etter valget,
og i takt med at det er blitt strammere økonomi, det er det ikke noen tvil om. Vi merker jo også det i kollegiet vårt, at særlig det første året etter lokalvalget, så er det en krevende situasjon for å finne ut av det med hverandre. Men jeg tror veldig på at hvis vi er åpne og respektfulle, så kommer vi egentlig veldig langt. Og her i Nittedal er det vel mulig å si at forholdet er rimelig greit? Ja da, jeg vil si det. Men du har jo vært en del rundt omkring, snakka med mange,
og vi vet jo at dette med skolestruktur og andre typer ... Skolestruktur og andre typer strukturspørsmål er ofte vanskelig for lokalpolitikere. Men ser du noe annet som de syns er vanskelig? Skal ikke bare komme med det der faste svaret, alle sier det. Men ser du noe annet som ...? Det er jo vanskelig å omorganisere helse
- og omsorgstjenestene. For der er det jo alle kommunediktører og kommunalsjefer for helse vil jo si at vi skal ha hjemmebasert omsorg. Mens mange innbyggere tenker at sykehjem er det eneste riktige. Og vi har jo nettopp hatt en valgkamp hvor Fremskrittspartiet gjorde et kjempevalg.
De var flinke til å snakke om dette og sa: "Vi skal bygge så og så mange sykehjemsplasser hvis vi kommer til makta." Vi som går inn i den materien, vet at det er ikke sykehjem som er svaret på dette. Det er jo en helt annen måte å nærme seg den omsorgsfloka på. Selvfølgelig må du ha sykehjem, men du må også ha andre løsninger. Så det er en vanskelig diskusjon, for det krever faglighet i bunnen. Og så er det også en sånn strukturdebatt der. Selv i de mest kompakte kommunene vil du ha en diskusjon
om hvor sykehjemmet skal ligge og hvilket sykehjem vi skal legge ned. Da handler det om lokale arbeidsplasser og tilgjengelighet osv. Så har du store og små saker, altså omklassifisering av vei, f.eks. Du tar en del vei, og så sier du at kanskje det skal bli privat vei. Dette er ikke kommunens ansvar, det er jo en sak som foregår i en del kommuner. Garantert masse bråk, f.eks. Det viser jo bare at kommunen holder på med stort og smått. Kanskje de sakene som er aller nærmest folk, som lager mest kok.
Ja, og det må man jo ha respekt for. Det er jo demokratiet sitt, sånn det fungerer. I en kommentar i Kommunal Rapport, som du jobber 14.8 i år, så skriver du at: Det er jo et litt sånn konsulentaktivt utsagn. Den kommentaren skrev jeg i Arendal, jeg hadde vært på tre seminarer om det. Det står det også i den samme saken. Så slår det meg dette at du må på den ene sida omstille, kutte, omstille.
Det er jo en greie å gjøre det. Så slår det meg dette at du må på den ene sida omstille, kutte. Å omstille er jo ikke helt det samme, men du må drive det. I den prosessen må du legge til rette for at du får til innovasjon eller nyskaping, endring av hvordan du løser ulike oppgaver. Du må få til begge deler samtidig. Det er det som er det vanskelige. For du må ha litt ressurser, som Adeleide var inne på. Du må få litt tid, du må ha litt handlingsrom. Politikerne må si at ok,
Du får lov til å jobbe litt med dette, du får jo lagt om dette. For du må ha mer folk. Det nytter ikke at det sitter ledere på et seminar og roper halleluja. Det er jo som Oddvar Nordli, den gamle statsministeren: Én ting er å si halleluja, noe annet er å gjøre det. For du må få folk ute i førstelinja, i skolen, i hjemmetjenesten, på teknisk etat, til å være med på å få disse endringene, som gjør at du får løst oppgavene på en enklere måte, kanskje mer kostnadseffektivt, og forhåpentligvis enda bedre. For brukeren, innbyggeren, altså de som trenger det.
Og ikke minst i gruppene som trenger dem aller mest. Og det er jo i det skjæringspunktet der at du må være god kommunal leder og medarbeider. Her hos oss i Leder til omstilling har det jo handla om nettopp det. Det ene er at vi skal skape en kultur for 1 % forbedringer. Smått og stort. Som du ser at dette har vi brukt penger på, kanskje vi skal slutte med det. Da er 1600 ansatte som tenker sånn, så blir det penger av det. Det ser vi.
Og så er det den andre sida, som er mer det du er inne på. Disse langsiktige, varige endringene som jeg også kommenterte litt innledningsvis. Jeg har jo invitert deg hit på å være med på den heldags ledersamlinga vår i Nittedal. Hvis du nå skulle skrive en kommentar om det du har vært med på i dag, hva hadde du skrevet da? Men utgangspunktet vil jo være at her er det en konkret diskusjon. På den ene sida så viser det spriket.
For det sitter ledere og mellomledere fra alle tjenesteområdene. De har ulike oppgaver, kommer fra ulike fag, ulike profesjoner. Veldig forskjellige ting. Og så er innramminga at de jobber i Nittedal kommune. Så hvordan får du dette til å henge sammen? Jeg har jo vært leder i ulike funksjoner. Gjennom mitt lange yrkesliv. Og det å bygge den der felles forståelsen ... Noen overordna mål. Hvordan skal vi komme oss dit? Hva er verdiene våre? Det kan høres litt fluffy ut, og det er det gjerne.
Men min erfaring er at det har et poeng å snakke om disse verdiene. Så det vil jeg kanskje skrive litt om. Og så vil jeg jo plukke opp en del av de konkrete innspillingene og refleksjonene som kommer i løpet av en sånn dag, i en sånn kommentar, tenker jeg. Får vi se en sånn kommentar på trykk? Ikke direkte fra Nittedal, men jeg bruker selvfølgelig dette fordi jeg skriver kommentarer og lederer og lager podkast og holder på i et bankende kjør, så jeg trenger input.
Hva er det som foregår ute i kommunen? Derfor er det verdifullt å være her. Da håper vi du har fått innsikt og kunnskap, og det har vi fått nå av deg. Tusen takk skal du ha for det. Vi skal ha Fun Auren. Selv eksterne blir utsatt for vår "fun or run". Ja, ja, ja. Skånes ingen. Handle på Temu ... Jeg måtte tenke meg om hva Temu var, men jeg kom på det.
Fun or run? Run, aldri i verden. Jeg må innrømme at jeg har gjort det, men det er veldig "frun", egentlig er det run. Det er kjemperødt her hos meg. Hugge og ... Hugge. Hugge i Nord-Norge. Ta det en gang til. Hugge og kløyve din egen ved. Fun. Det syns jeg òg er fun. Det er noe med det at man sier at man blir varm flere ganger. Det er sant. Og så syns det er fun. Og så blir jeg litt lei på siste kubben.
Kommunevalget om to år. Det blir fantastisk. Fun. Jeg gleder meg allerede. Har nettopp vært i valgkamp. Kommunevalg er noe spesielt, så det er kjempefun. Det er greit at det kommer om to år? Kanskje greit at vi får en liten pause? Nei da, kommunevalg er gøy, uansett om det ... Min neste kommunalrapport handler om kommunevalget i 2027. Der skriver jeg at det bare er 700 og noen dager til neste valg. Det er noen som har dårlig tid, og det er valgstrategiene i Senterpartiet og Høyre.
Ja, jeg har hørt visse partier allerede si det. Tusen takk for valgstrategiene. Tusen takk for at du besøkte oss, Agnar. Bare en fest. Vi høres om to uker. Vi høres. Ha det bra! Ha det bra! Så ...
