Ny enhet i helse og MILA gjør livet enklere. Og hva snakker KLT om?
Det er blitt 2026, nytt år og nye muligheter. Godt nytt år og velkommen til "Vi er Nittedal". Jeg heter Kristian West, hvor jeg er kommunikasjonssjef i Nittedal kommune. Og her er også kommunedirektør Adeleid Bushmann Kristiansen. Hei på deg, og godt nytt år, Adeleid. Hei på deg, og godt nytt år, Adeleid. Hei på deg, Kristian. Og et usedvanlig ... Tenk, 2026, folkens. Det er jo helt spredt å tenke på.
Men godt nytt 2026. Det er jo for så vidt bra at åra kommer, da. Ja ja. Og at de ikke bare går. Nettopp. Adeleid, 2026, hva blir viktig for oss i det nye året? Ja, det var nå vi skal ha en tretimerspartningspremie om hva som er viktig i de årene. Ja ja, kjør på. Jeg tror kanskje det viktige er at vi fortsetter det gode arbeidet vi gjorde i 2025. Fortsetter å være oppmerksomme og tydelige på hvem vi er og hva vi skal være.
Vi skal rigge Nittedal for fremtida, men det skal også være godt å leve i Nittedal. Holde fast med de målene vi har satt oss, og så tror jeg det viktige er også at vi tar oss tid til å kjenne etter hva vi faktisk klarte i 2025. Det blir veldig spennende nå når vi skal levere årsberetning og regnskap. For det har vært jobba veldig, veldig godt. Og tror det er litt viktig at vi i 2026 også feirer litt hva vi har klart å få til, og kose oss litt med de karamellene. For det har jo ikke endra seg, bildet rundt oss.
Selv om vi har gjort en knalljobb hos oss, så er det fortsatt krevende tider, og det er veldig spennende tider og mange, mange muligheter. Så det blir nok noe av det samme, men allikevel så blir det alltid i en ny. I en ny form og ny drakt når at man snur året i en kommune. Så vi fikk det mye i 2025, og vi skal få det like mye i 2026? Ja, jeg satser jo på det. KLT, du og kommunalsjefen har akkurat gjennomført et to dager langt møte.
Hva snakka dere om der? Vi snakka om at vi skal fortsette arbeidet med å rigge Nittedal for fremtida, men også var vi innom det at vi er en politisk styrt organisasjon. Vi har fått vedtatt en hel rekke verbaler i de foregående. I den siste var politikerne tydelige på at alt som ligger av føringer fra 2024 og 2025, skal vi ta med oss videre inn i 2026. Så det betyr at vi måtte gå gjennom alt, helt fra vedtaket som ble gjort i desember 2023,
til nå, hva er status, hvor er vi? Mye av det har vi allerede gjort. Men det er en del verbaler som er politiske vedtak som ikke er gjennomført helt. Det er gjennomført helt, gjennomført delvis. Det er bl.a. dagsenter, eller aktivitet på dagtid for innbyggere som har behov for ekstra oppfølging på dagtid. Hva er egentlig den bestillinga som vi har fått nå fra vårt kommunestyre, som legger føringer for hva vi skal gjøre?
Vi skal jo prioritere nå ressurser og arbeide inn for å levere på det oppdraget, for vi er politisk styrt. Kan du kort forklare hva en verbal er? I forbindelse med budsjett
- og økonomiplanen legger ofte politikere frem retningsgivende ønsker eller konkrete bestillinger til hva de ønsker at vi skal bruke tid og ressurser på i året som kommer. Det er et politisk vedtak på like linje som det blir i en politisk sak, der man sier at dette gjør vi. Et eksempel er at vi skal kartlegge dagsenteraktiviteten.
Og finne ut hvordan vi skal jobbe videre med det. Det er et arbeid vi er godt i gang med, så det er bare litt retningsgivende videre på det. Det kan også være at vi skal gå i dialog med kirka for å se på hvilket vedlikeholdsbehov de har, det står igjen verbalt osv. Det er jo ganske mange, fordi at kommunestyret vårt vil mye. De som bruker tida si på å være politikere, har gått til valg på å skal gjøre noe for Nittedal. Det er litt deres måte å vise det på. Budsjettet og økonomiplanen i seg sjøl er ganske styrt av de rammene
som gis til de enhetene og de ansatte som vi har. Så det er deres måte å fortelle litt hva de har lyst til å gjøre. Og så har vi snakka mye om lederdrevet omstilling og veien videre for det. Hva vi skal gjøre i forhold til tjenesteinnovasjonen, som vi skal snakke litt om i dag. Hva vi skal gjøre for å fortsette å styrke og videreutvikle fellestjenester, som er en viktig funksjon i kommunen for å hjelpe. Vi har snakka litt om de store planene vi har foran oss.
Mange av dem er tatt opp her i podkasten, men nå kommer mange av dem til vedtak i 2026. Og vi har snakka en del om hva vi skal gjøre videre i forhold til ledelsen i Tadak kommune. Så hodet mitt er litt fullt. Og så er det mye spennende fremover. Men vi har også brukt litt tid på å reflektere over hvordan de siste årene har vært. Hvordan fungerer vi som team? Hva skal vi bli bedre på? Det er godt å gjøre egenrefleksjon på samme måte som sikkert flere av oss gjør i romjula før vi starter på et nytt år.
Vi skal rett over til to nykomminger, nemlig en ny enhet i helsesektoren og et konsept med forkortelsen "mila". Og et konsept med forkortelsen "mila". Vi skal komme tilbake til hva Mila står for og er, men aller først til noe som ikke skjer hver dag, nemlig en helt ny enhet i helsesektoren. Hanne Skjemstad, det er du som leder den nye enheten. Hva er navnet på den enheten?
Og aller viktigst, hva skal dere gjøre for noe? Først og fremst må jeg bare si at jeg føler meg kjempeheldig som har fått den muligheten, den lederrollen her. Enheten heter forebygging og mestring, og vi gjør egentlig mye av de samme tingene som vi har gjort før. Målet med å danne ny enhet er jo at vi skal ha mer fokus på tverrfaglig samarbeid, og vi skal utvikle nye tjenester. Hvorfor er det behov for denne nyheten? Du var litt inne på det nå, men hva er det?
Hva har dere diskutert og kommet fram til som behovet? Det store behovet er å få en samla kraft på lavterskeltilbud og forebyggende tjenester. Vi skal gjøre mye av de samme tingene som vi gjør i dag, men på litt annen måte. Det målet er liksom nøkkelord med tjenesteinnovasjon. Det betyr at vi skal gjøre ting på en annen måte. Hovedgrunnen til det er at ... Vi ser en stor økning for behov for helsetjenester, og kommunene får et større ansvar.
Og vi ser òg en del manko på helsepersonell. Vi må tenke nytt. Veldig spennende det arbeidet som dere setter i gang med nettopp også i det jeg var inne på. Verden rundt har jo ikke endra seg. De hovedutfordringene som vi snakker om, de står jo der. Og folk må ta mer og større ansvar for egen helse. Vi må hjelpe dem med det. Men vi kaller det jo for mestring. Hvorfor er nettopp forebyggende helsearbeid så viktig?
Mestring er jo veldig viktig for alle. Absolutt alle. Man vil jo klare seg mest mulig sjøl. Det er liksom grunnpilaren i ordet mestring. Vi skal tilrettelegge for at folk skal klare seg mest mulig sjøl, og vi skal forhindre utenforskap. Vi ser jo at flere og flere sliter med helsa. Vi ser at folk sliter med og har det dårlig. Flere som faller fra skole eller står utenfor arbeid. Så det er egentlig et stort stykke arbeid som skal gjøres. Og det er ikke sikkert at kommunen skal gjøre alt,
men vi skal tilrettelegge for at folk skal kunne klare seg mest mulig sjøl. Det vi liker å si da, er at vi fremmer helsa. Det skal vi tilrettelegge for. Og det kommer vi litt inn på litt senere i dag. Men hvordan er det dere skal forebygge? Hva er det vi skal lære og mestre? Det handler i hovedsak om å få mer innsikt og kunnskap om din egen helse eller kropp f.eks. Vi har i dag gruppetrening med fysioterapeuter, vi har ergoterapeuter som har ansvaret for hjelpemidler.
Og vi har òg Frisklivssentralen, som jobber med folk i ulike situasjoner som av en eller annen grunn ikke klarer. Å være i arbeid eller f.eks. er ensom. Så når jeg nå blir 55 år om ikke lenge, så begynner jeg snart å nærme meg målgruppa for å lære å mestre å bli gammel? Ja, men det handler òg om at du blir klar over hva du må gjøre for å holde deg i god form lengst mulig.
Og det er der vi skal ha dreininga på tjenestene. Det handler jo rett og slett om å gi folk innsikt og kunnskap om egen helse. Egen kropp og egen helse, og hva må du gjøre for å klare det mest mulig sjøl? Ta kloke valg, og jeg tror det er det folk vil, er det ikke det? De vil jo egentlig være sjef i eget liv. Hva er det mest behov for å forebygge? Vi ser at utenforskapen øker. Vi ser òg at flere har dårlig psykisk helse.
Og i det faller man utafor enten skolen eller arbeidslivet eller andre aktiviteter. Hvor man har et naturlig nettverk med andre. Det er kanskje den største utfordringa vi ser i samfunnet i dag. Så med å satse på tjenester hvor vi øker muligheten for både aktivitet og tjenester som fremmer helsa, så tenker jeg jo at det både er et samfunnsmål og ikke minst samfunnsøkonomisk å gjøre at folk klarer seg mer sjøl.
Hva kan skje egentlig hvis vi ikke lykkes? Jeg tenker jo at det blir dyrere for å komme ut, f.eks. Det er nå én ting. En annen ting er jo at man blir så ensom eller får såpass store psykiske plager eller står i fare for å, etter du har kommet hjem fra sykehus, f.eks., ikke blir habilitert fort nok, ikke tar imot den hjelpa. Og det betyr jo at man kanskje på sikt har behov for veldig dyre tjenester.
Dere er helt nystarta. Bare noen måneder gammelt. Hva er målet for 2026 for denne nye enheten? Nå er vi jo helt ny, så målet er jo at vi skal bli samkjørt. Vi har jo kobla sammen flere avdelinger og fra flere enheter. Og lage oss noen gode målsettinger og lage en god struktur og strategi. Strategisk jobbing mot tjenesteinnovasjon. Det er målet.
Og nå skal vi avsløre hva Mila står for. Mitt liv, mitt ansvar
- forkortelsen blir Mila. Henrik Søreng, du er Frisklivsveileder og prosjektleder for Mila. Hva er dette Mila for noe? Det stemmer, Kristian. Som du er inne på, så er det mitt liv, mitt ansvar.
Og vi snakker jo en del nå om at folk må ta litt mer ansvar for eget liv og egen helse. Akkurat som vi snakka om i stad? Yes. Det er riktig. Og vi blir jo færre og færre helsepersonell, færre hender og flere folk. Så mitt liv, mitt ansvar, er at du får hjelp via internett, via app. Der at du får hjelp via helsepersonell av fastlege av ditt eget sykehus.
Der at du kan finne eller lagre din egen behandlingsspann. Sammen med oss. Hvem er det som kan bruke dette her, da? Hvem kan bruke Mila? Mitt liv, mitt ansvar er nå primært for dem som har kols, og disse hjertesvikt. Så om du har store sjanser for at du blir innlagt igjen på sykehus, eller at du har behov for å dra oftere til fastlege, så er det at du kan få hjelp.
Så lenge du klarer å håndtere en smarttelefon. Hvordan oppsto ideen om å lage et verktøy som heter Mitt liv, mitt ansvar? Ideen starter i at man må gjøre endringer som vi alle snakker om nå. At man blir flere og flere eldre overalt. Så da må vi kunne gi gode helsetjenester, tross at vi er færre folk.
Så det er en nasjonal anbefaling at man må satse mer på å gi hjelp mer via telefon. Så da har man starta det. Vi har hatt en forskning fra 2017 til 2021 der man har prøvd at man kan få hjelp, og faktisk få veldig god hjelp via en app. Så det er å digitalisere helsehjelp?
Ja, absolutt. Så da får man at du kan legge inn pulsmåling, vekk, du kan chatte.... At du får like god helsehjelp digitalt som du gjør. Da kan du sitte hjemme og få den hjelpa. Du trenger ikke å bevege deg ut i minus 15 når du har kols f.eks. Og da fungerer det på den måten at du registrerer data inn i denne appen, og så får du tilbake råd eller behandlingsopplegg i retur, basert på de dataene du legger inn.
Og da har du for så vidt kontrollen selv på når og hvordan og hvorfor, hadde jeg nær sagt. Og så slipper du akkurat det jeg snakker om om å sette deg i bilen eller på bussen og kjøre til fastlegen eller til sykehuset. Da vil jeg bare skyte inn at det er litt av målsettinga her. At man òg får bedre innsikt og kunnskap om sine egne kols
- og hjertepasienter. At man lærer mer om sin egen helse, som gjør at du tar de valgene
og får bedre kontroll på hva du må gjøre for å holde det stabil eller rett og slett bli bedre. Kanskje du også blir litt tryggere på hva du kan gjøre, og hva du ikke kan gjøre. For du kan spørre noen ganske raskt der og da, og så har du jo den informasjonen til neste gang. Du slipper å huske hva det legen sa. "Hvor kaldt kan det være?" Du har den informasjonen. Det er veldig fint å kunne sitte hjemme i sofaen og få hjelp når du trenger det.
At du kan ta denne Politics-målinga når du kan. Du sa at det har vært et forskningsprosjekt fra 2017 til 2021. At Ullensaker har vært litt i frontposisjon her. Hva har vært resultatet av den forskninga? Hva har resultatene vært? Det er jo det som er såpass kult. At man skulle tro at det er å få regital helse, at man blir litt mindre trygg, og alt sånn, men det er faktisk vist at du blir mer trygg.
Så trygghet, at man får mer innsikt i egen helse, som vi snakker om her. At du vet sjøl hva jeg skal gjøre når jeg får litt verre helse. Du får råd på appen, og fastlegene står der. Vis hvor de er klare, og må få et bedre liv. Mer på at du faktisk kan leve det livet du vil. Er dette brukere i Nittedal som allerede har fått, eller skal man rulle ut nå? Man skal få det starte om én dag. Så vi er veldig aktuelle.
Og du har tid til å sitte her. Det er veldig bra prioritert. Jeg sitter jo i helsefellesskapet i Ahus, så vi har hørt om miler lenge. Jeg er spent på at vi skulle få komme i gang også i Nittedal, for det er veldig gode resultater. Det å gjøre det tilgjengelig et digitalt verktøy for de som er i stand til å ta det ansvaret for sitt eget liv og sin egen helse, det er bare gull. Og vi vet jo at teknologi må både være et supplement,
men også erstatte en del tjenester i fremtida. Så det er godt at vi kommer i gang i morgen. Ja, i morgen, rett og slett. Bare sånn refleksjon helt på slutten. Vi var så vidt inne på det i starten av episoden. Nemlig ordet "tjenesteinnovasjon". Dette er et eksempel på det. Hvor viktig blir sånn innovasjon for framtida vår, Hanne? Vi har jo sagt i NyEnhet at vi skal jobbe innovativt. Og det betyr jo at vi må prøve å finne ut nye måter å gjøre ting på.
Så Mile har et godt eksempel på det. Vi må rulle ut enda mer. Nå starter vi med Mila, men et av målsettingene er jo at vi vi skal finne ut hva mer vi kan gjøre digitalt. Det som er viktig nå, er å trygge pasientene på at de faktisk får den hjelpa de trenger. Det var det Henrik var litt inne på i stad, som kanskje er det som mange eldre bekymrer seg for. At de ikke skal få det til. Men de skal få god opplæring, og de begynner med noen få. Nå er det vel kols
- og hjertepasienter vi starter med.
Og det er vi helt sikre på kommer til å funke. Så har vi i KLT de her to dagene også snakka en del om dette med tjenesteinnovasjon. Vi skal være den kommunen som er best til å ta i bruk moden teknologi. Det er litt det som Mila handler om. Det er en teknologi som har vært et forskningsprosjekt, man har testa der ut. Og det har fått gode tilbakemeldinger i år, har jeg forstått. Ja, veldig. Så nå er det jo at det er flere som har brukt sjølve Digno, som er appen.
At man bruker på veldig mange ulike folk. Digital hjemmesykepleie, man kan få hjelp ved et sår. Det er den veien man bare må gå. For du som har vært prosjektleder for Mila, hvordan er det å jobbe med tjenesteinnovasjon? Jeg syns det er gøy å jobbe i kommunen, som satser. For at det er noe vi bare må. Og at folk er såpass på når de snakker om denne appen. Og ser at det er så stort handlingsrom. Da er det vel gøy å se at folk er veldig på.
Og da må jeg bare skyte inn at jeg ser enormt engasjement. Nå som vi blir motivert av vi helsepersonell, så er det jo faktisk å gjøre at folk klarer seg mest mulig sjøl og får et bedre liv. Vi skal runde av denne episoden, og det skal vi gjøre med Fun or Run. Take it away, Adeleide. Det er ikke noe nyttårsbudsjett her. Da fortsetter vi som før. Da begynner vi med deg, Henrik. Da er det "fun or run". Én time på enerommet med Donald Trump?
Den er spenstig, ja. Han er en spennende person, men "run", kanskje? Jeg er enig med ... Den er veldig ambulent til den, altså. Men jeg tror jeg må si ... Jeg vet ikke om det, og det er fun, men jeg klarer ikke å la være. Hvis jeg hadde fått lov til det, så hadde jeg sagt ja takk. Ja, jeg tror det ville vært "frønn". Er ikke det et nytt ord vi har fått? Jo da, det er lov å si det. Isbading, er det fun eller run? Jeg skulle ønske jeg kunne sagt "fun". Jeg så jo du har gjort det,
men jeg vet ikke om jeg tør. Run, ja. Vi har jo snakka om å ta med oss et isbor og en sag ut i skogen og prøve, så det må jo være litt fun. Vi har hatt litt med det i året i fjor, så jeg må si fun. Jeg må si superfun. Jeg har bada fem ganger nå i jula, så nå er jeg bare litt irritert over at det er blitt så kaldt og kommet snø, for jeg er litt usikker på hvor jeg skal finne de hulene. Men vi skal ut igjen.
Og så er det muligheten til et helt nytt år. Er det fun eller run? Hanne? Ja, det er skikkelig fun. Det er kjempefun. Vi sier tusen hjertelig takk for i dag. Vi høres i neste episode. Vi hørs! Ha det bra! Ha det bra! Ha det bra! Ha det bra!
