(Bare) halve lønna brukes i Nittedal
Hvis du ikke allerede har gjort det, følg oss i Spotify og få varsel om nye episoder. Velkommen til en helt ny episode av Vi er Nittedal. Jeg heter Christian Vestgård og er kommunikasjonssjef i Nittedal kommune. Og sammen med meg her sitter som vanlig kommunedirektør Adeleid Bursmann Kristiansen. Hei på deg, Adeleid. Aller først, Adeleid. Hva diskuterer dere i KLT om dagen, i starten av 2026?
Ja, starten og starten, heldighet. Vi er jo langt ut i februar. Nei da. Vi er godt i gang med å diskutere. Når et år er avslutta, så handler det mye om hvordan det gikk i fjor. Vi diskuterer prosesser rundt årsberetninger. Sånn at vi blir enda bedre på å få frem resultatene av det veldig mye gode arbeidet som gjøres ute i tjenestene våre. Og så er vi naturlig nok veldig spente og veldig opptatt av hvordan regnskapet ble endelig.
Vi jobba jo gjennom 2025 med å snu et alvorlig negativt resultat på 91 millioner i minus. Og så så vi jo signaler tidlig i høst at vi kom til minimum å gå i balanse, og så så vi jo mot ... Oktober, november, desember, at vi kom garantert til å få overskudd. Så nå ser vi jo på det, men det handler veldig mye om at vi har fått inntektsvekst på veldig mange områder samtidig. Så det er vi jo veldig opptatt av.
Og så har vi faktisk hatt en liten sånn mind-blowing opplevelse i KLT. Vi hadde inne en som snakka om KI og et nytt verktøy innafor KI som handler om å lage ... Digitale agenter. Altså lage egentlig KI-ansatte som kan ta unna oppgaver, sånn at vi kan ha flere menneskemøter, jobbe mer med det relasjonelle og kanskje jobbe mer med hvordan vi skal tolke data enn å lage data.
Sånne som Bjørn som er i studio nå, vil jo da bli erstatta av ... Så har vi sittet her og prata med en KI-agent. Det ville vært kjempekjedelig. Men det er veldig interessant å bygge ... Og begynne å modne oss også på strategisk nivå, for hva er det egentlig som kommer? Så det tror jeg vi skal ha et tema i en annen podkast. Så har vi også snakka en del om at vi er i gang med totalberedskapsåret. Det er fortsatt ting som henger over oss, det ser ikke ut som det blir så mye bedre rundt oss,
som gjør at vi må sammen med øvrige kommuner og øvrig nivå i forvaltninga også staten diskutere hvordan vi skal løse eventuelle sikkerhetspolitiske kriser, eller i verste fall krig. Så jeg tror totalberedskapsåret kommer til å prege organisasjonene også en del, i hvert fall i hvordan vi skal jobbe med planarbeid knytta til det. Og så er det jo det at vi nå legger frem en sak til politisk behandling knytta til utvidelse på Døli med 52 enheter.
Det er jo et stort prosjekt, som betyr mye for mange. Og det har vi brukt mye tid på, for at vi må være sikre på at vi får god informasjon i den overgangen nå fra skisseprosjekt til egentlig forprosjekt som kommunestyret skal beslutte i løpet av den neste perioden med politiske saker. Og det handler om utvidelse av sykehjemmet? Det handler om utvidelse av sykehjemmet, og vi har jo jobba med å ha et innovativt sykehjem,
som skal kunne gjøre at vi får en.... Det er en type tjeneste der som er tilpassa den fremtida vi har foran oss, som veldig få av oss egentlig vet hvordan blir. Så det har vært også mye diskusjon rundt det hos oss. Så vi jobber med å ha nok luft under lokket til å kunne diskutere det som rører seg. Ja. Det foregår mye, og enda mer er under oppseiling.
Ja da, det kommer stadig vekk spennende ting. Vi skal over til et tema som engasjerer mange, og som kanskje er knytta til et prosjekt du ikke har nevnt, Adeleid. Sentrumsutviklinga, som vi også har snakka om her i podkasten, og som er et viktig tema for kommunen ikke bare i nær framtid, men for veldig mange år framover. Handelsanalysen handler nemlig om hvordan og hvor vi nittedøler gjør innkjøpene våre. For å finne ut av det, er det gjennomført en handelsanalyse.
Formannskapet fikk presentert resultatene i møtet i januar. Bjørn Nygård, du er nittedøl. Jobber ikke i Nittedal kommune, men driver bedriften Analysebutikken. Dere er spesialister på å analysere hvor og hvor, og hvordan folk gjør innkjøp. Hva ønska dere svar på da dere gjennomførte analysen for Nittedal? Det var jo todelt. Vi ville jo ha en status, se hvordan stoda var. Sammenligne med andre sammenlignbare kommuner og hvordan det ser ut i Norge generelt.
Og så var det å se framover. Hvordan kan vi gjøre det best mulig i framtida. Kristine Skeie, du er næringsrådgiver og ansatt i Nittedal kommune, kan vi si. Hvorfor var det viktig for Nittedal kommune å få denne handelsanalysen? Jo, vi må jo ha et grunnlag som er kvalitet over og ikke så mye synsing, som vi kanskje fort har holdt på med.
Så det grunnlaget her skal være der for å legge ... Altså vi har et arbeid gående på framtidig næringsareal. Så i forhold til å planlegge det godt, så er denne undersøkelsen en del av det grunnlaget. Men hvordan påvirker dette arbeidet med sentrum? Kristian nevnte sentrumsutviklinga framover. For denne analysen er vel bestilt litt i arbeidet med sentrum? Ja, vi har gjennomført to analyser. Så én er jo konkret for sentrum. Gått veldig detaljert ned i å beregne seg på, som Bjørn forteller litt om, videre.
Men om hvilke nivåer vi kan ha av næringsareal i sentrum. Så det er gjort beregninger på den delen. Og som en del av det, da, har vi også behov for det for Nittedal kommune. Så da er det hele kommunen som Bjørn er inne på? Ja. Men, Bjørn, hva var det dere fant, hvis du skal prøve å oppsummere analysen? Ganske nøyaktig halvparten av penga til oss nittedøler forsvinner ut av kommunen. Og blir lagt igjen på Stovner i Oslo sentrum, Strømmen storsenter, Jessheim storsenter.
Så vi er jo blant de dårligere kommunene til å holde penga i bygda. Hvorfor er det sånn? Det blir at tilbudet i Nittedal er nokså spredt og nokså smått. Og det er veldig kort vei til veldig store tilbud. Og de største tilbudene i Norge. Oslo sentrum er jo det suverent største tilbudet i Norge med 1500 butikker. Og velger jo mange. Nittedal jobber jo også.
Og naturlig nærmest forbi butikker daglig i sentrum. Så det er ikke noen enkel oppgave å snu på dette. Er det mulig å snu på det, hvordan kan man gjøre det? Da må man styrke sentrum og samle tilbudene mest mulig i sentrum. Og også skaffe oss flere innbyggere, og det er jo litt planen her, at vi setter butikken i første. Og så får vi kundene i etasjen over, og det er en veldig god mat å leste på.
Da blir det slåbrok og tøfler nede i butikken. Det er en god løsning! Vi skal gå rundt i sånne rosa slåbroker i Nittedal sentrum. Det blir gøy. Sånn hotell du er på i USA, da? Hvis du tar heisen ned fra 10. etasje også. Hvis du skal ta for deg analysen, en ting er du sier: Hvor er det vi handler? Men hva var det som overraska deg mest med analysen? Hvor rike nittedalsfolket er? Det overraska meg mest.
Jeg visste jo at det var nokså høyt nivå, men at det var så høyt, det overraska meg faktisk. Med rike som mener det er mye penger å bruke? Ja, det er mye penger å bruke, og det er jo ... Vi er jo en litt sånn norrøna bygd. Så bunaden her er jo norrøna-antrekket, og det er mange som har skikk. Og det er mange som har ski, både bortover og nedover. Så det du egentlig sier, er at vi skal bare fortsette ... Det er bare sportsutstyr vi skal bygge ut med, da?
Det er jo synd at vi glemmer sportlandet. Det er nettopp det som er litt paradokset. Ja, det er det òg. En fantastisk historie på den butikken. Så er det veldig sammensatte grunner til at den ble lagt ned. Men det er jo synd. Men det er jo mye mer enn sportsutstyr vi trenger. På hvilken måte henger resultatene fra handelsanalysen sammen med planene for utvikling av nytt Nittedal sentrum, syns du?
Jeg syns vi kommer godt i gang og er tidlig på. Det er jo ... Mosenteret står jo der, og det er jo en del virksomhet allerede her. Men i forhold til det å utvikle sentrum videre med boliger og handel og service, så syns jeg vi er på riktig sted, at vi nå får et grunnlag for å vurdere hvor stort det kan bli, hvor mye handel vi kan få. Og også litt etter hvert hva slags type handel vi skal ha. Adeleid og Kristine, hvordan kan man bruke en sånn analyse i planleggingen av et sentrum?
Sentrumet skal bygges over mange år. Hvor viktig er det? Hvor viktig er denne analysen vi gjør nå for det som skjer om kanskje ti år? Det som i hvert fall er viktig, er å ha en såpass solid grunnlag for å si at med den fortettingen som vi skal få til her, så er det grunnlag for mer handel og mer variasjon i tilbudet. Ved å gjøre enkelte grep på dagligvare og andre, også det offentlige tjenestetilbudet. At vi får dette lappeteppet til å sitte veldig kjapt.
Som gjør at også handelen får styrka seg og får større potensial med kortreist handel hit og sentralt. Og også da litt sånn at de valgene man tar for sentrum, vil jo påvirke også resten av bygda. Og at vi da kanskje skal stimulere til annen type handel andre steder i Nittedal. Det var egentlig en clou over til det jeg undra meg litt på, Bjørn, i forhold til den analysen.
For du sier jo også noe om dette med cluster. Hva la du i det? At en klynge med mange butikker får en effekt som er mer enn butikkene hver for seg. Så jo flere butikker du greier å samle på ett sted, jo større blir omsetningen, og jo flere kunder får du. Så du kan jo tenke deg egen hjul da. Egen julehandel eller 17. mai-handel, du skal kle opp kone og mann og flere unger og bikkja og katten kanskje også.
Så så trenger du et utvalg av butikker for å få gjort de innkjøpene. Og hvis du må dra flere steder for å få gjort det, og folk opplever at Nittedal sentrum ikke har alt, så blir det fort til at man ikke kjøper noe i Nittedal, men kjører til det nærmeste stedet som har alle de tingene vi trenger. Det er det nivået vi må jakte på. At det i de fleste situasjoner er Nittedal sentrum godt nok for de fleste innbyggerne i Nittedal.
Hvorfor er det et mål å stoppe den handelslekkasjen? Det er flere grunner til det. For familiene, spare tid for samfunnet. Spare utslipp, spare bilkjøring. Så det er mange gode grunner til det. Også skape aktivitet lokalt. Nå har vi jo fått både kirke og kultur. Nå har vi jo fått både kirke og kulturhus i sentrum her, så det er jo et veldig godt utgangspunkt for å utvikle ting videre. Vi får helsetilbud. Så sentrum skal ha mange andre funksjoner enn handel, men handel er en veldig viktig del av det.
Men du har jo snakka mye om sentrum, og Kristine var jo inne på det her med at denne analysen gjelder jo hele kommunen. Hvilke refleksjoner har du gjort deg om Hakadal og Søndre? Nei, der er det jo sånn at dagligvaretilbudet i Nittedal står seg ganske godt. Det er brukbar lønnsomhet for de som driver dagligvare, men vi ser på lønnsomhetstallene at de andre butikkene i de mindre knutepunktene i Nittedal,
der sliter man veldig med lønnsomheten. Og alle ser jo at det blir litt papp og papir på vinduene. En del steder etter hvert, og det gjelder jo ikke bare Nittedal. Det gjelder sånn over hele landet, for her kommer jo netthandel også inn. Og tar mer og mer av pengene våre. Samtidig som vi også ser ut til å være litt mindre materialistiske. Vi er ikke så glad i ting lenger.
Sånn at vi har en dreining i forbruk mot reiser, mot opplevelser, spise ute. Altså at vi er kanskje mette på ting og klær. Men du sier jo ordet "mette". Du var jo godt inne på det med dagligvarebransjen. Men vi handler vel ikke dagligvarer i Oslo sentrum? Nei, veldig lite. Og Oslo sentrum har nesten ikke dagligvarebutikker igjen, for der er jo bilen nokså lite velkommen. Så dagligvare er det jo langt mindre lekkasjer.
Og det også er typisk, fordi at i dagligvare så er det veldig mange like butikker, og det er liksom ikke noe å vinne på å reise så veldig langt der. Så den Rema 1000 her er like grei som Rema 1000 i Oslo eller på Lunder. Sånn at det er ikke noe poeng å dra. Og vi ser veldig tydelig at folk drar til nærmeste når de handler dagligvarer. Du har ikke lyst til å dra med en pose fra matbutikken på toget heller?
Nei, jeg snakka med en menysjef her om dagen, og han sa det var tolv kilo i gjennomsnitt. De bar ut av butikken, de som handla på Meny. Så det er ikke bare-bare hvis du skal ha med barnevogner og noe sykler og greier. Det blir veldig tungvint. Men bare se på deres erfaring. Vi er jo i gang med planarbeidet, og vi har jo bare en liten del. Når man ser rundt omkring, så er jo det ofte dagligvarer,
og så har du butikk med blomster, og så har du gjerne en apotek ... Og så har du kanskje en butikk til, og hvis du er riktig ærlig, så har du Vinmonopol. Men hvordan tenker du, basert på de erfaringene, at vi skal unngå at det blir bare klustre i klynger? Vi skal jo samle i klynger. Vi skal samle i sentrum, men hvordan skal vi jobbe som kommune for å prøve å gjøre dette til å skape dette livet som Kristine var inne på i stad?
Jeg tenker vi skal se litt på hva folk kjøper oftest og bruker mest penger på. Og dagligvare er det vi helt klart bruker mest penger på. Og vi er nå nesten fire ganger i uka i gjennomsnitt innom en dagligvarebutikk. Så det å lykkes med dagligvare er helt sentralt i handelen. Og så er det klær, tenker jeg. At det tilbudet som er i kommunen i dag, det blir såpass tynt at det er veldig mange som ikke kikker innom Nittedal
når de skal kjøpe klær, men de drar litt videre. For de veit at det blir for lite til det utvalget de har å velge i her. Hvis du skal gi tre konkrete råd til alle interessentene i Nittedal sentrum næringsliv, Nittedal sentrum, næringsdrivende, innbyggere, politikere ... Hva vil det være, basert på denne analysen? Vi må utvikle sentrum innenfra og ut, så styrke det området fra Mosenteret og utover her.
Mot rådhuset, opp mot kirka, og så holde det så kompakt som mulig, sånn at folk opplever at det er et helhetlig tilbud, ikke at det er litt ... Er litt sånn flekkevis spredd. Passer ganske greit inn i det som er planlagt, Kristine. Ikke sant. Det gjør det. Vi skal over til en litt mer lettbeint analyse i forkledningen fun or run. Adeleide, har du lyst til å fun or runne? Klar som et egg.
Sove på sofaen om ettermiddagen, Bjørn? Fun. Christian. Ja, fun. Nei, da må jeg runne deg, ellers blir jeg liggende, eller? Ja, det sier jeg. Jeg må òg runne. Hvis ikke, så blir det ikke bare i ettermiddagen. Det tenker jeg òg. Bra å være ærlig. Ja. Jeg teller dere en time. Maks en time. Da er det opp. Svømme 1500 meter og badstue etterpå.
Fun, svøm, run badstue. Ja, jeg sier fun på begge deler. Jeg også sier fun. Kjempefun. Jeg var jo i badstue i helga og bare dyppa meg Drammenselva rett etterpå og la med noen venninner. Det var fun, men det var veldig deilig. Det var friskt. Sånn badstue må vi jo ha. Kjøpe alt du trenger i Nittedal?
Det blir for mye rønn der også. Det er jo litt todelsvar, tenker jeg. I utgangspunktet syns jeg det er veldig fun. Jeg skulle ønske det var mulig. Helt personlig så tror jeg du er inne på noe. Det blir litt for tynt på, i hvert fall på enkelte produkter. Så noen ganger så må jeg rett og slett ut. Men i utgangspunktet er det veldig fun. Det har i hvert fall blitt veldig mye mer fun av en eller annen grunn. Man vil være lojal til bygda så godt det lar seg gjøre, men det er jo litt ut òg, altså.
Og det ser vi av tallene også, at de siste åra har det vært en positiv utvikling, faktisk. Etter at Mosenteret utvida, så er det tydelig forbedring. Så vi legger igjen mer, og det gjør jeg også. Og så å si alt av matpenger, det havner der. Ja, det merker jeg. Og jeg lurer på om det er fordi vi er litt skadd, vi som jobber med det. Samfunnsutvikling som blir veldig opptatt av å handle lokalt. Men så ser vi jo det samme, at det blir en lekkasje også her.
Det var det for i dag. Følg oss gjerne i Spotify for å få varsel om nye episoder. Vi hørs! Vi hørs! Ha det bra! Ha det bra! Ha det bra! Ha det bra!
