Over 7000 personer på Tumyrhaugen og Midtre Rotnes får nye områdeplaner
Har du fulgt oss i Spotify? Hvis ikke, burde du gjøre det her og nå. Så får du automatisk meldinger om nye episoder. Velkommen til en ny episode av Vi er Nittedal. Jeg heter Christian Westko, er kommunikasjonssjef i Nittedal kommune. Og jeg sitter her selvsagt, og som alltid sammen med deg, kommunedirektør. Adeleide Burstmann Christiansen, hei på deg!
Hei på deg, Christian. Vi har med oss Nicole Hommeseth Martin også i dag, avdelingsleder for plan og geodata. Hei på deg, Nicole! Hallo! Episoden i dag skal handle om to store områdeplaner for Tumyrhaugen og Midtre Rotnes. Disse områdene ligger helt ved siden av hverandre på hver sin side av jernbanen. Oppe på Rotnes her midt i Nittedal. Før vi dukker helt inn i disse to planene, hvorfor bruker kommunene i Norge så mye tid og ressurser på
å lage planer på hvordan ulike områder i kommunene skal utvikle seg? Kommunene har det vi kan definere som fire hovedroller. Vi er tjenesteprodusent, vi leverer skoler og barnehager. Men det er også tekniske tjenester. Derfor er også planlegging av hvordan områdene skal se ut, viktig. Men vi er også myndighetsutøver. Vi håndterer byggesaker etter plan
- og bygningsloven. Det betyr at vi må ha noe å håndtere nettopp disse byggesakene ut ifra.
Derfor må vi ha planer. Og vi er lokal samfunnsutvikler. Det er kanskje der som er den største oppgaven knytta til disse store områdeplanene. Vi skal holde på med arealplanlegging og boligpolitikk. Vi skal finne ut hvordan vi skal ha næring og stedsutviklinga vår. Hvordan kultur og møteplasser og andre ting skal kunne virke. Idrett osv., friluftsliv. Alle disse forholdene ligger til vår rolle som lokal samfunnsutvikler.
Til sist er vi en demokratisk arena. Vi legger til rette for at vi har valgte politikere som kan mene noe om nettopp hvordan dette samfunnet skal være. Vi har en veldig viktig rolle som kommune, som sørger for at det er folkevalgte og demokratiet som beslutter hvordan vi skal videreutvikle Nittedal for de neste årene. For å være en del av de demokratiske arenaene må vi sørge for at innbyggerne får medvirke i beslutninger
som påvirker dette samme lokalsamfunnet. Derfor er disse store områdeplanene viktige, og de tar lang tid. Fordi vi skal sørge for at de det gjelder, blir hørt, og også at andre som mener noe om oss, både fra utsida av kommunen og innsida av kommunen, skal få lov å ytre sin stemme. Og så er det til syvende og sist politikken i Nittedal, i kommunestyret, som skal ta beslutning om hvordan dette blir. Nicole, kommunenes arealtanlegging består av tre nivåer:
Kommuneplanen, områdeplan og reguleringsplan. Hva er forskjellen på disse plannivåene, og hvordan fungerer de sammen med hverandre? Vi bruker begrepsplannivåene, for det er nettopp sånn de fungerer. De fungerer i lag med hverandre. Vi starter på det øverste laget, kommuneplanen. Det er det store styringsverktøyet som kommunen har. Den har to deler. Samfunnsdelen, som sier noe om hvordan nyttedalssamfunnet er i dag, og hvordan det skal utvikle seg framover.
Arealdelen til kommuneplanen tar for seg hvordan vi skal bruke arealene våre på lang sikt. Kommuneplanen er den planen som bestyrer den langsiktige utviklingen etter. Når man går ned i digitalnivå, har man to nivå med arealplaner og digitalplaner. Arealplanene skal fortelle oss mer nøyaktig hvordan et konkret område skal utvikles.
Reguleringsplaner og områdeplaner og digitalplaner er dyrt og prosesstungt. Vi skal kun bruke det når vi har faktisk behov. Selv om kommuneplanen skal gi oss de store linjene, er det også mulig å bygge noen små mindretiltak, som f.eks. enebolig rett fra kommuneplanen. Vi vil kun ha regneringsplaner når det er et reelt og stort behov. Du har kommuneplanen på toppen, som liksom er alle planers mor, på en måte.
Og så har du da disse områdeplanene som vi skal snakke om i dag, som er det midterste nivået, og så er det detaljplanene som er liksom de aller mest detaljerte planene. Og så er det litt ulikt når man bruker de ulike planene, har jeg forstått det riktig? Ja, og så er det sånn at kommuneplanens samfunnsdel er kanskje mye mer beskrivende. Arealdelen litt mer konkret, som sier noe om f.eks. det at vi har rotene som prioritert sentrum og sentrumsutvikling i Nittedal.
Men at vi også skal utvikle lokalsentre andre plasser. Men så må vi jo videre ned og da finne ut: Hva betyr det? At rotene skal være prioritet, og at vi samtidig skal utvikle oss rundt disse togstoppene våre. Som dette er planer som skal sørge for at vi får til, da. Man kan ikke løse alt på overordna nivå, da blir det for volumøst. Og man kan heller ikke løse alt lenger ned, for noe skal være litt langsiktig òg.
Så er det jo det å skape den fleksibiliteten og de samspillene mellom disse nivåene som blir viktig. Det henger sammen, men man må gå litt inn i det for å forstå den sammenhengen. Og det er derfor jeg spør, for det er ikke helt enkelt å skjønne forskjellen på hvordan det henger sammen. Bare ta et eksempel. Vi har jo i kommuneplanens samfunnsdel at vi skal skape fremtida sammen. Når vi da lager en områdeplan for sentrum f.eks., som vi sikkert kommer tilbake til
i denne podkasten, så har vi jo brukt mye tid sammen med folk internt i kommunen og andre plasser for å lage den planen. Og det skal utvikles bare et helt konkret kvartal i sentrum. Så skal også da noen få lov å være med og skape dette sammen. Så vi prøver jo å holde det her med å skape fremtida sammen gjennom alle plannivå. Og så er det jo litt utilgjengelig også, fordi det er komplisert,
og det er mye annet som Nicole skal fortelle oss om etterpå, som vi òg må innom. Og det kan jo gjøre at dette kan oppleves litt vanskelig. Men planbeskrivelsene som ligger på planene vi har nå, syns jeg er både lettlest og forståelig. Så jeg vil anbefale at man går inn og kikker litt på det, så kanskje man forstår disse sammenhengene bedre. Enig i det. Veldig lurt å lese, og faktisk ganske enkelt å lese dokumentene også i denne saken. Summa summarum så er disse planene for hvordan samfunnet vårt skal utvikle seg.
Hvis du skal oppsummere det veldig kort. Hvor skal vi ha boliger, hvor skal vi ha næring, hvor skal vi ha vei? Hvor skal vi ha veier, hvor skal vi ha veier, osv. Områdeplanet er et verktøy hvor vi kan studere om vi har nok sosial og teknisk infrastruktur for å tåle denne utviklingen. Det er ofte hvorfor man velger et områdeplan. Man må se på et stort område under ett. Og se om den samler utviklingsønsker opp mot behov for annen infrastruktur. Den pallen man bruker for å sørge for at du har en god helhet i et avgrenset område.
Hvis vi skal bygge så og så mange boliger her, så må vi ha så og så bred. Avløp ved vann. Har vi lagd barnehageplasser eller skoleplasser? Alt henger sammen med alt, og det er det som gjør det både spennende og komplekst. Sånne planer tar ofte ganske lang tid å lage, men hvordan jobber dere for å lage planer som dette? Er det mulig å forklare kort hvordan den prosessen er?
Arealplaning er lagsport. Man tenker at vi sitter isolert sett, men det gjør vi absolutt ikke. Som vi nevnte med å lage områdeplaner, vi må inn i en rekke ulike temaer. Vi må inn i folkehelse, teknisk fag, natur, økonomien og andre områderutvikling. Når vi lager områdeplaner, er vi i konstant dialog med titalls, hundretalls ulike mennesker. Det er ingenting i områdeplanene som er bestemt, isolert sett og alene. Dette gjør vi sammen med mange.
Vi har vært i dialog med interne og eksterne fag, fragrundeide, innbyggere, myndigheter og ikke minst politikere. Plan
- og bygningsloven sier noe om minimumskrav til medvirkning og involvering. Men vi har et mål om samskaping, og vi på Plan tar det veldig alvorlig. Så vi har gått langt med minimumskrav og medvirkning, for å sørge for at vi har hatt Og vårt mål er å få inn alt innspill, så vi kan gjøre gode forandringer og beslutninger.
Vi starter jo alltid ut med å lage et planprogram. Det beskriver hva vi ønsker å oppnå, hva som skal være visjonen, hva vi vil med dette planarbeidet. Så lager man en plan som skal til første gang. En plan som skal til førstegangsbehandling i politikken. Og da har man innhenta masse innsikt, masse rapporter, vurderinger av det vi var inne på i stad.
Vil VEA-løsningene, altså vann-og avløp, vil de tåle mer utvikling osv.? Hvordan skal vi håndtere ras over vann, alle disse samfunnsutfordringer, klima? Og sånn kan jeg fortsette. Så gjør man jo det, og så legger man det frem til førstegangsbehandling, som da er at nå sier vi at ok, Har vi laga noe som vi kan sende ut til samfunnet vårt som kan komme med tilbakemelding på hva de syns om dette vi har gjort? Det har vi jo gjort. Og så kommer alle de innspillene tilbake.
Ligger som høringsinnspill og alt mulig rart i disse planene. Og så går vi til andre gangsbehandling. Og da stadfester man jo egentlig og sier at "ok, da blir det slik". Og så skal vi utvikle samfunnet i tråd med de planene etterpå. Og da når andre gangsbehandling er ferdig, så gjelder planen? Ja. Da blir det plan. Da er den vedtatt? Vi har nå vedtatt, men en annen klage er først på arealplanen. Det er litt lett for å glemme at det finnes noen klageregler også.
Ja, men det får vi ta hvis det skjer. Ja. Vi skal hoppe inn i det, inn i forslagene til nye områdeplaner for Tumurhaugen og Midtre Rotnes. Kommunedirektøren, altså Adeleid, som sitter her, har altså sendt ut forslag til nye områdeplaner for Tumurhaugen og Midtre Rotnes. Kommunestyret skal behandle saken 13.4. Aller først, Nicole. Hvorfor lager vi nye områdeplaner for Tumurhaugen og Midtre Rotnes?
Vi ønsket å lage områdeplaner som hadde verktøy for å styre boligveksten og generell samfunnsutvikling i den måten vi ønsket å styre det etter. Så vi må sørge for at boligveksten bidrar til å nå de andre viktige samfunnsmål vi har. Det er ikke bare tilfeldig, men vi er veldig intensjonelle med hvor vi skal ha boligutviklingen. Hvorfor er det to planer? Tumurhaugen og Midtre Rotnes
for en som står på utsida, så henger dette tett sammen. Hvorfor er det to? Det er ikke en god forklaring på det, egentlig. Vi begynte med Tumurhaugen, jeg tror det var i 1018, for ganske lenge siden. Men det var ikke langt etter at man begynte å jobbe med analysene, at man så at man må se et enda større område. Derfor ble vi også besluttet. På den måten kunne vi se på utviklingen rundt stasjonen under ett, men vi kunne også gjøre helhetlige vurderinger på både skole
- og barnehagekapasitet,
flom
- og vannshåndtering, veinettverket ... Vi kunne sørge for at analysene ville vært felles for begge områdene. I den planbeskrivelsen så er det jo litt sånn historisk, man går litt tilbake i historien her også, i forhold til når Badetumurhaugen ble utvikla og når området på Midtre Rotnes har vokst til. Det kan kanskje ha litt med det å gjøre at man historisk sett har hatt forskjellige planer for dette området. Det har vel kommet litt til etter hvert som utbygginga har vært?
Ja, jeg tror hvis du snakker med de som bor i det området, de har veldig identitet. De omtales som toområder. Tumurhaugen er ditt eget geografiske område. Så det er også naturlig å se på det isolert sett, samtidig som det er en fordel å ha to planer opp samtidig, så vi kan sørge for at sammenhengene også går opp, da. Det er jo de samme veiene som går gjennom disse områdene, og barna går på skoler som ligger i det samme området osv. Det store spørsmålet, Nicole, hva blir nytt med de to nye planene her?
Det som er nytt, er at det knytter mål til områdeplanene. Vi ønsker å styre at mesteparten av fertettingen skal skje i nærheten til stasjonen. Så man ser at de to planene åpner for noen nye utviklingsfelt. Både rett ved stasjonen og i hvert fall i en viss gangavstand til stasjonen. Så det er noe nytt. Det man også kommer til å se, at vi har hatt større grad av fornybarhet. At vi har større grad av styring i de ville områdene.
Så de som bor i ville områder i dag, de kommer til å oppleve at de to planene vil ha et felles sett og regler som man skal styre etter. Så det kommer til å bli en større grad av lik behandling for alle byggesaker og en større grad av forutsigbarhet for alle som bor i de områdene. Store planprosesser som det her skaper debatt, og det er flere som har sagt at de er bekymra for fortetting og mer trafikk. Hvordan balanserer dere behovet for flere boliger med hensynet til bomiljø, trafikk
og trygge skoleveier? Vi gjør en haug med analyse før vi kommer hit. Vi har jobbet i mange år med analyse. Det er grundig studert hvor utviklingen vil kreve ny infrastruktur. Når det gjelder vei og trafikk spesielt, vi har lagt opp til grep. Både jeg har foreslått nye fåtau og i enkelte steder utvinning av vei også. Og flere nye smett og smug for å sørge for at vi har et helhetlig grep på de trafikale,
som også skal tåle den nye utviklingen. Så alle de transformasjonsområdene, enten ved stasjonen eller i nærheten av stasjonen, de er knyttet opp til veitiltak, og gjennom et rekkefølgekrav, som er bestemt. Det vil kreve at veiene skal være oppbevart samtidig som områdene utvikler seg. Det er både flom, overvann og naturmangfold som er omtalt flere steder i planene.
Hva vil innbyggerne se og merke i hverdagen når det gjelder natur, grøntområder og håndtering av det vi ser mer og mer av dette ekstremværet? Det er vanskelig å si hva de opplever i hverdagen, men i hvert fall nå når du begynner å ønske å gjøre noe med eiendommen din, er planen å foreslå et par grep. Som påvirker deg, men av hensyn til å sikre disse verdiene i størst mulig grad. F.eks. det med flomvann. Vi ser at vannet renger seg ganske ukontrollert gjennom området i dag.
Det er fordi området har blitt bygget gradvis over tid. Og ekstremværet, regnværet, har endret seg. Så i planen er det nå sikret f.eks. nye flomveier gjennom området. Og det blir da krav at folk skal sørge for at de leder sitt flomvann til de nye flomveiene. Og på den måten vi skaper et mye mer klimarebust område for alle sammen. Så det er viktig å forstå at du er en del av et større område, og ting du gjør på din eiendom vil påvirke de som er enten nedstrøms eller naboene dine også.
Det er mye natur i området. På avstand kan det se ut som at det bare er masse eneboliger, og en og annen større boligsammenkobling. Men hva er gjort av grep i planen for å ta vare på de fine grønne, og det du kaller for herlighetsverdier, i området? Vi har gjort grep til å sikre de eksisterende grønne lommer som er der, f.eks. Faktor Hansens tomter bl.a. Vi har regulert enkelte områder,
f.eks. naturområder eller friområder, for å sikre de grønne lommene som er der i dag. Men veldig mye av den grønne naturkvaliteten er også på hver sin enkelthage og tomt. Det er f.eks. også foreslått bestemmelser på å bevare store trær, som er veldig viktig kvalitet. Som mange har uttalt seg er viktig for det man ivaretar. Et område som totalt sett skal leve som grønt og frodig. Det er gjort noen bestemmelser på hvor tjukke trær som skal bevares.
Man må ta armene rundt og kjenne om det er for tjukte trær i midten. Jeg ble litt nysgjerrig på denne overvannshåndteringen. Du kommer kjørende fra Gjelleråsen og mot Nittedal. Så ser du at hele Rotnes ligger vakkert oppover i åssida, og tenker du også at det er litt bratt. Så det vannet som kommer ned fra himmelen må jo renne ganske fort nedover bakken der. Hva er liksom løsningene for å unngå at det det vannet gjør skade?
Du snakka om det å ta vare på verdiene. Det er to grep som er veldig viktige. Den ene som ikke alle er kjent med ... Plan
- og bygningsloven er egentlig endret i fjor for å stille krav. Hver eneste grunneier må håndtere sitt eget overvann på sitt eget tomt. Før det var det bare reguleringsplaner, men ikke det kravet nå gjelder. Uansett om du har et nytt plan eller ikke. Ikke alle grunneiere har et ansvar for å holde tilbake. Vi har et ansvar for å holde tilbake så mye vann i hverdagsregnvann.
Men når det gjelder flomveiene, vi har i størst mulig grad providert flomvann til offentlige veier. Etter hvert kan det være behov f.eks. til å heve et kantlag, et kantstein, eller gjøre noe enkelt grep for å sørge for at vann holder seg i veiene, og ikke går over til privat eiendom. Bekkeløp er en av de stjernene hvor flomveiene er til. Men det er store avstander mellom bekkene i området.
Så det er også flomveier f.eks. i offentlig vei eller gjennom området. Stasjonsveien er jo en flomvei når det står på som verst. Hvis du drar opp stasjonsveien, så kommer det jo vann overalt. Da blir stasjonsveien en bekk eller elv. Det ligger et krav om at det skal lages en detaljregulering for hele stasjonsveien i samarbeid med fylkeskommunen, som er i den. Nettopp for å se på hvordan vi kan ivareta flere deler av den.
For det er en veldig sentral vei både til Mintrerotnaus og til Tumørhaugen. Helt riktig. Vi vet stasjonsveien er en viktig vei for flomveien. Men vi har også blitt pekt på mange ganger at stasjonsveien er en viktig skolevei. Mange har ønsket at vi kunne ha løst trafikksikkerhetstiltak i områdeplanen. Men det vi ser, gitt at stasjonsveien er en fylkesvei, hvor vi har en kombinasjon
av utfordringer med flomvann og trafikksikkerhet, er det viktig at vi har en egen dital plan. Og fylket som veieier må stå for den planen og lage en helhetlig plan. Det som er positivt med en områdeplan og vi gir også et verktøy til å spille det inn som et tiltak til fylket, så fylket kan begynne å jobbe med en helhetlig plan. Kanskje noen av dem hører på podkasten også, så kan de bare starte? Helt til slutt, de har planene for Tumørhaugen og Mitrerotnes, de er ganske store.
Kristian var inne på hva du ser når du kommer kjørende nedover mot området. De omfatter om lag 7000 personer. Vi gjorde en liten undersøkelse på akkurat det. Det er jo faktisk så mye som 200 kommuner i Norge som er under 7000 innbyggere. Så det er et massivt planverk vi gjør nå. Dette området er større enn de fleste kommuner i Norge. Det kommer snart en tredje plan. Vi er i tungt arbeid med utviklinga av Nittedal sentrum.
Hvordan skal de tre virke sammen? Det skal være et helhetlig tettsted. Det skal være to hovedmålepunkter. Sentrum er den ene, og stasjonsområdet er den andre. De to må spille på lag. Visjonen for sentrum er vedtatt. Det skal være et grønt, levende og kompakt sentrum. Dette er den største andelen av utviklinga som skal skje der. Med bolig, men ikke minst med handel og næring og service.
Stasjonene blir viktige støttespillere til sentrum. Her ønsker vi at det blir et lokaltilbud og eventuelt mindre handel og tjenester. Målet er at det skal være mulig å nå et lokaltilbud hovedsakelig i gangavstand til hvor du bor. Den største delen av befolkningsveksten i Nittedal skal skje på Rotnes. Som ligger i nær avstand til sentrum. Sånn sett henger planene tett sammen.
Det vi planlegger for, er at det gjelder de 7000 som er der nå. Men når vi putter på områdeplan for sentrum, så blir det den videre utviklinga. Det er ikke så rart å sammenligne dette med hvordan man utvikler en hel kommune et annet sted. Det er viktig at vi får disse tingene til å henge tett sammen. Jeg skal si tusen hjertelig takk for at du kom og ga oss av kunnskapen din, Nicole.
Veldig gøy. Takk for meg. Og Adeleide og jeg skal si: Vi hørs! Ha det bra! Takk for at du så på. Ha det bra! Så.
