Hva nå? Fra minus 91,4 til pluss 72
Vi utvikler og forbedrer tjenestene våre, hvor viktig er egentlig tjenesteinnovasjon? Og kommuneøkonomien gikk i mål med 72 millioner kroner i pluss for 2025, men hva nå? Velkommen til Vi er Nittedal, jeg heter Christian Westgård, er kommunikasjonssjef i Nittedal kommune. Men med meg sitter selvsagt kommunedirektør Adeleid Bursman Christiansen.
Hei på deg, Adeleid. Hei på deg, Christian. Vi har også ordfører Rune Vinnum i studio i dag, hei på deg, Rune. Hei på deg, Christian. Å, nyttig det er, det! Adeleid, vi utvikler og forbedrer tjenestene våre. Hvor viktig er tjenesteinnovasjon for Nittedal kommune? Jeg begynte allerede i fjor høst å prate om at vi må finne oss tid til å jobbe med hvordan vi skal endre måten vi leverer tjenester på.
Det er hovedgrepet knytta til tjenesteinnovasjon. Viktigheten av det er at vi vet at kommuneøkonomien blir strammere. Vi må jobbe mer for å få en økonomisk bærekraft. Vi vet at vi kommer til å få en kamp om arbeidskrafta. Vi må være fremtidsrettede og attraktive som organisasjon. Vi vet også at det blir en enda høyere endringstakt enn den vi ser nå. Det betyr at vi må bygge mer på egen kompetanse for å løse oppgavene vi skal.
Og så er det at vi må digitalisere raskere. For å kunne gjøre disse grepene, så trenger vi verktøy og gode prosesser. Og tjenesteinnovasjon har vi valgt som vår metode innunder lederdrevet omstilling. Det som det egentlig handler om, er mye om teknologi, for det kommer mye verktøy. Men syvende og sist handler det om hvordan vi organiserer oss, arbeidsmetoder. Det handler om hvem kan vi samarbeide med, hvem skal vi ikke samarbeide med,
hva skal vi gjøre sjøl, hva skal vi gjøre sammen med andre kommuner osv. osv. Så det er ... i sum så handler det egentlig om å vri og vende og se hvordan vi kan fortsette å bygge det velferdssamfunnet som vi har. Kanskje enda mer i samarbeid med alle de som bor i Nittedal. Ikke bare at kommunen skal levere tjenester. Nei, vi har et felles ansvar for å bygge det velferdssamfunnet som vi har vært vant til.
Sånn at det fortsatt skal være godt å leve i Nittedal. Er dette et tjenesteinnovasjon, er det noe vi finner på sjøl eller bruker vi noe verktøy ... Vi har valgt å bruke KS sin innovasjonsguide, som er et verktøy som beskriver veldig godt hvordan du går inn i en sånn prosess, der du bruker tid på å legge et grunnlag først, med å få litt innsikt: Hvordan fungerer ting i dag, hva har andre gjort, hva kan vi lære av? Og så er det å begynne å tydeliggjøre hva er egentlig behovet? Vi tror ofte at vi vet hva det er.
Men vi trenger å ha noen gode diskusjoner på hva det er. Og så er det å utforske litt muligheter. Hvordan kan vi gjøre det her? Og så er det å komme frem til noen konkrete ting som vi da ønsker å realisere. Så det er et verktøy som KS har utvikla over tid, som vi tar i bruk og som vi har kjørt egne prosesser på å lære i egen kommune. Så alle sånne tjenesteinnovasjonsprosesser Nittedal skal følge den her metodikken fra KS? Litt av hensikten med det er å gi sterkere kraft til omstillinga og til disse endringene.
Da blir det sånn at en som sitter i SMS, altså sektor for miljø
- og samfunnsutvikling, kan snakke med ei som jobber på sektor for helse og velferd om det samme. Og snakke samme språk. Og at vi gjennom det tror på det laget vi bygger omkring det her. Vi står i lag i de utfordringene som vi ser, og vi står i lag i de løsningene vi finner. Har dere noen eksempler på tjenesteinnovasjon? Et av de jeg syns har vært utrolig flott, er det de har gjort i barnehagene hos oss.
Der de tidligere hadde dette arbeidet retta mot barn med spesielle behov. Folkene hos oss var ute og jobba i en og en barnehage. De er blitt et team som i mye større grad retter innsatsen mot å dyktiggjøre de ansatte i barnehagen til å jobbe med barn med spesielle behov. Selv om de fortsatt er til stede i barnehagen og er en del av miljøet der, så er de mer et team som jobber på tvers i de ulike.
Da lærer de veldig mye av hver enkelt barnehage om også hvordan de løser disse tingene i hverdagen. De kommer jo bare inn sånn nå og da, mens de lærer mye av de hele 26 barnehagene vi har. Så det blir en mye sterkere kraft, tror vi da. Vi holder nå på å prøve og feile. Og komme oss i gang med det arbeidet. Men det syns jeg er et veldig spennende arbeid. Og at tjenesteinnovasjon faktisk virker, ser vi kanskje spora i regnskapet for 2025?
For nå skal vi snakke om penger, og Nittedal kommune har sendt inn regnskapet for 2025 med 72 mill. kr i pluss. Nittedal kommune har altså snudd minus 91,4 mill. kr i 2020. Adeleid, hvis du skal forklare 2025-regnskapet for en ansatt eller innbygger
i 90-tallet på ett minutt, hvordan gikk året økonomisk i fjor? Man blir veldig fort kort opptatt av det der ene tallet på 72 millioner, men man må jo se bak det. Kort fortalt så har alle sektorene levert mindreforbruk. Det at vi bruker mindre penger enn vi får inn er utrolig viktig for arbeidet vårt. I tillegg så har vi fått økte inntekter i forhold til skatt.
Vi har fått økte inntekter i forhold til ressurskrevende brukere. Og summen av dette gjør jo at vi går med en betydelig pluss. Rune, som ordfører vil jo du gjerne ... Vil jo du gjerne levere godt. Særlig til velgerne dine, men selvfølgelig også til ansatte her i kommunen. Hvordan er det å våkne til et budskap om 72 mill. kr i pluss? Jeg må innrømme at det var en ganske stor overraskelse, mildt sagt. Jeg hadde jo håpa i beste fall på noe som var rett over null.
Men det var jo en veldig gledelig overraskelse å se at det faktisk ... At det ble såpass stort overskudd, for det gir oss helt andre muligheter enn om vi skulle oppnådd det motsatte. Så ble jeg veldig imponert og stolt og ydmyk over den innsatsen som er vist. Som vi absolutt ikke må ta for gitt. Dette er en innsats som har kosta mye for mange. Og det skal vi huske å anerkjenne. Så gir det jo ...
Håp og tro for framtida, at vi fortsatt skal levere veldig gode tjenester her i Nittedal. At det skal være godt å leve i Nittedal. Så gir det ikke minst også en veldig trygghet på den retninga som vi nå har, sammen med kommunedirektøren, vedtatt at vi skal stå inne for det. Kommunestyret har også vedtatt at det skal være godt å leve i Nittedal. Hva blir den viktigste jobben for dere politikere framover nå? I alle landskap, av alle gode politiske intensjoner og ønsker,
så tenker jeg det er veldig viktig at vi fortsetter å vise et måtehold. Og også er med og formidler til både innbyggere, men også til politikere at vi fortsatt må fortsette den retningen vi har satt. At vi fortsatt må jobbe med innovasjon og omstilling. At det er mer den nye normalen enn et avslutta prosjekt. Det er jo absolutt ikke. Og at vi må fortsette å tro på den retninga vi har satt, ved å gi tillit under ansvar, som jeg mener at en lederdrevet omstilling faktisk er.
Og, ja ... Det er bare troen på, eller i hvert fall vissheten om, at måten vi jobber på nå, det er en normaltilstand, egentlig. Så vi må finne oss der sånn vi må jobbe i framtida. Det vises jo til det med at penger er én ting, men vi vil gå like fort tom for ansattressurs som vi går tom for penger. Så vi må ... Jeg hørte bl.a. noen prognoser i går
i KS' Topphøl ledermøte, at vi vil mangle 18 000 helsearbeidere innen 2030. 180 000 innen 2060. Så det sier seg sjøl at omstilling er jo bare noe vi må. For selv om vi har penga, så har vi rett og slett ikke folka. Helt korrekt. Adleid, nå har vi sagt det om veldig mange ganger, men vi har så snudd da, minus 91,4 mill. kr i 2024 pluss 72 i 2025. Du var så vidt innom det, men du må forklare denne snuoperasjonen,
for det er 163 mill. kr i differanse, hvis jeg regner kjapt i huet. Hvordan forklarer vi det? Vi starta med det arbeidet tidlig i 2024. Det er ikke noe vi gjorde i 2025. Selv om 24 ble et stort minusår, så så vi det tidlig i 2024. Særlig pga. stor svikt i skatteinntektene etter omlegginga av det systemet. Det er flere årsaker. Det ene er at vi de siste årene har vært veldig tydelige på
at ingen nye tiltak. Hvis man skal gjøre endringer eller har behov for å gjøre endringer i en enhet eller i en sektor, så må man finne løsninger innenfor den ramma man har. Kun noen få har fått nye tiltak. Høsten 2023, da vi la budsjettet for 2024, så kom det inn ønsker om 99 mill. i nye tiltak. Hva er et nytt tiltak? Man ønsker flere ansatte innenfor å satse på et satsingsområde innenfor skole eller i barnehage.
Og det er gode tiltak. Alle de tiltakene var gode tiltak, men de hadde en økonomisk konsekvens som vi ikke hadde ryggrad til å bære. Så det var det ene. Og det har vi videreført. Og det som jeg syns er utrolig positivt, er at det har politikken òg. Politikken har òg vært veldig tydelig på at ikke de satte i gang masse nye tiltak. Og der var det òg, helt sikkert. Og det har nå også Rune fortalt. Mange ønsker, ikke sant. Vi gjorde det som sagt i budsjettet i 24, og vi gjør det nå inn i budsjettet i 25. Og vi har gjort det i all hovedsak inn i budsjettet i 26.
Nå har vi åpna opp for noen få områder som er helt nødvendige, som f.eks. et teknologiløft i helse. Så det er det ene viktige. For det du da gjør, er at du tar ned veksten i kostnader. Og det er liksom det viktige her, at vi har en realnedgang i veksten. Altså veksten er lavere. Og det er et veldig viktig poeng. Hvis vi bare fortsetter med å øke på ... Å øke på med aktivitet, så går det jo ikke. På det tidspunktet da vi snakka om det her, så var jo faktisk utgiftene høyere enn inntekta.
Vi var jo nødt til å skru igjen. Så det er det ene. Jeg bare spørrer Rune om ... Hvordan er det å være ordfører og innse at alt du har tenkt at du skal gjøre nå som ordfører, det får jeg rett og slett ikke gjort? Jeg opplever egentlig at vi har fått til mye av det jeg ønska å få gjort. Vi hadde en ganske edruelig valgkamp og valgløfter, så jeg mener at vi langt på vei har fått til de valgløftene vi har gitt.
Og egentlig veldig fornøyd med måloppnåelsen. Men klart at du har jo mange rundt deg som ønsker å få til enda mer. Men det vi har satt på papiret at vi skulle få til i de politiske plattformene, verbalene, det er blitt veldig flott levert på, så det er vi veldig fornøyd med. Hvordan kommunedirektøren og administrasjonen har klart å jobbe med gjennomføringen av verbalvedtakene. Har ikke minst også klart å utvikle kommunen. Jobba med samfunnsutvikling og gjennomført mange store planer samtidig som man har jobba med omstillingen.
Så jeg føler ikke at vi har gitt avkall på veldig mye, skal jeg være helt ærlig. Det har vært utvikling samtidig som vi har fått kontroll på økonomien? Absolutt, og vi har klart å sette en politisk retning, og vi var ærlige på at den politiske retning, også var en omstillingsretning. For meg som kommunedirektør, var det veldig ok å få det verbalvedtaket som kom i budsjettet for 24. Det var veldig tydelig og spissa inn mot kommuneplanens samfunnsdel, der politikken satte sitt preg på
hva de ønska å prioritere. Det er jo ofte politikernes jobb. Det er å prioritere, og så skal vi gjennomføre. Det vil jeg absolutt si vi har fått til, I tillegg så har jo vi hatt en periode med litt høye investeringer frem mot 2021. Det har vi ikke hatt i denne perioden. Det gjør jo også at vi får mer kontroll over renteutviklinga. Når rentene er høye og du ikke gjør mange nye tunge investeringer,
så får du kontroll på renteutgiftene. Det er òg en viktig del av bildet. Det er jo det som er litt i mørke skyene i horisonten. Men det at vi ikke har hatt tunge investeringer parallelt nå, har vært veldig viktig for at vi har kontroll på økonomien. Jeg mener vi har fått på plass en kultur for å se på smått og stort. Disse såkalte 1 %-forbedringene, som bare er et bilde på at du må inn og se på hva vi gjør, og hvordan vi kan gjøre det annerledes.
Og der har vi faktisk spart utrolig mye penger, på smått og stort, som ledere og ansatte har tatt initiativ til at vi har endra. Vi oppdaga bl.a. at vi hadde noen biler som har kjørt veldig kort. Vi har leasa biler til de ulike tjenestene, kjørt veldig kort med en dyr leasingavtale. Så det er en viktig og riktig tjenesteinnovasjon at vi har fått på plass en ny pool av ... Hvordan vi organiserer bilparken vår og styring av det.
Og oppdager at vi sparer masse penger på det. Mange bekker små. I tillegg til de litt større grepene som er gjort. Har inntektene noe å si for sluttresultatet? Ja, helt klart. Hvis vi ser på ... Hvis vi tar bort det som er bedre inntektsutvikling enn budsjettert, så er resultatet på rundt 18 millioner. Så det er viktig det som har skjedd på inntektsside. Men det handler jo også om når vi har fått 10 mill. mer på ressurskrevende brukere,
som er en tilskuddsordning som skal ta unna topper i tjenesteproduksjonen vår. Og når vi da får 10 mill. mer enn det vi har budsjettert, så er det klart det har betydning. Men det er jo tjenester som er gitt, og som har kosta oss mye, så det er viktig at vi treffer rett også på prognostiseringa di. Lederdrevet omstilling pekes på som en av årsakene til at økonomien har blitt bedre. Vi må gå litt inn på det, for hva betyr lederdrevet omstilling,
konkret ute i enhetene og avdelingene. Og hva slags grep er det lederdrevet omstilling har ført til som har gitt effekt, hvis vi kan si litt mer detaljert om det. Tilbake til våren 24, så fikk alle enheter et oppdrag om at de skulle se på, i tillegg til 1 %-forbedringa som vi var inne på i stad, så skulle de se på kostnadsdriverne sine, se på de områdene som de har særskilt kostnad, og følge ekstra med på de. I tillegg så skulle de se på fire områder.
Det ene handla jo om det vi har vært allerede litt inne på, endre måten vi leverer tjenester på, gjør vi de riktige tinga riktig? Og så var det å se litt på nivå. Er det noen områder vi leverer et nivå på tjenester som ikke er bærekraftig? Så måtte vi se på det. Og så skulle man se på dette med struktur. Der ligger både hvordan vi organiserer oss, og hvor vi leverer tjenester. Hvis man leser årsberetninga, for 2025, så vil man få en beskrivelse
av en del av de grepene som har vært gjort gjennom nå i år. Hvordan tror du innbyggerne våre har merka de samstillingene, Rune? Jeg tror og håper at de har iallfall ikke merka mange negative konsekvenser. For jeg som ordfører får svært få tilbakemeldinger om innbyggere som er misfornøyd. Jeg får derimot tilbakemelding fra mange innbyggere som er veldig fornøyd. Så opplever vi også mange innbyggere at de har sett en mer åpen og samarbeidsaktig situasjon.
Og fått mange positive tilbakemeldinger på det. Det med samskapingsprosjektet, hvordan vi inviterer lag og foreninger, hvordan vi inviterer oss til næringslivet, se mer hvordan vi kan løse ting sammen som et samfunn. Jeg tror mange observerer at det har skjedd en liten taktendring og mind change i kommunen. Hva betyr at økonomien er skjør? Skjørheten ligger i at vi har en del risikoområder som er krevende.
Vi har også betydelig vekst i behov, særlig i grupper over 80 år de neste årene. Rune var inne på at nasjonalt har man regna seg frem til at vi mangler 18 000 helsearbeidere innen 2030. Vi står i 2026 og ser bakover, så var det jo nettopp. Så det betyr at vi nettopp, eller veldig snart, også kommer til å komme i en situasjon
der vi må fortsette å tenke annerledes. Det er det som ligger i det skjøre, og samtidig så er vi jo nettopp begynt. Vi begynte i 24, og det å jobbe på den måten vi gjør nå, med å ta tak i mange områder, som også Rune var inne på, det er jo ikke noe som går over. Men jeg er veldig fornøyd med når jeg satt i helgene og leste gjennom årsberetninga, og prøvde å se helheten i det, så ser jeg jo at det er godt å leve i Nittedal. Og jeg tenker Nittedal har helt andre forutsetninger for å lykkes enn mange rundt.
Det må vi ikke glemme. Derfor er jeg veldig fornøyd med den årsberetninga som viser det. Du sa i stad at vi skulle komme tilbake til en av disse mørke skyene, og da snakka du om renter. For det er vel sånn at Nittedal kommune har behov for å bygge noe nytt etter hvert? Har disse rentene noe med det å gjøre? Ja, helt klart. Det vi ser nå, er at vi frem mot 2031/2032, som også er veldig snart, så kommer vi til å ha betydelige investeringer foran oss.
Svartkuttveien er under planlegging og bygging nå. Som er boliger for personer med utviklingshemming. Og så er det det med å få på plass Døhli utvidelse der, som nettopp har blitt vedtatt å gå fra skisse til forprosjekt. Sykehjemmet. Ja. Og så er det både satsinga i sentrum, og det er satsing andre plasser ut ifra de områdeplanene som ligger. Og så er det ikke minst det å skal etablere en ny stor skole på Rotnes.
Summen av disse gjør at vi får en gjeldsgrad som ... Som blir altfor høy. Så det vi må jobbe med de neste årene, er å sørge for at vi klarer å bygge kapital til å kunne ta deler av disse investeringene med egenkapital. Altså ikke ta opp lån. Vi må ta opp 600 millioner mindre i lån i 2031 og 2032 for å klare å holde de måltallene som vi har satt på gjeld. Vi driver jo med samfunnsbygging, ikke bare ren kalkulasjon på kroner og øre.
Og da er det viktig å kunne ha denne såkalte økonomiske bærekrafta, som vi kaller det. Og vi driver samfunnsutvikling for å rigge oss for framtida. Så jeg opplever at vi har hatt en gjeng med opprettede armer og mot i brystet for å rigge Nyttdal for framtida. Jeg er virkelig imponert over jobben som er gjort av både kommunedirektør, leder og alle ansatte. Det er en stor takk. Og vi trenger alle sparepengene vi kan få, som du sa,
til de svære investeringene vi har. Og det blir en jobb å kommunisere politisk òg. Jeg tenker at jeg har lyst til å rette den samme takken til det politiske nivået. For den måten vi har levert på det samspillet med både budsjettkonferanser og dialogkonferanser og diskusjoner, og at de har gitt oss tillit til at vi kan gjøre ganske mye innenfor de rammene vi har i dag. Det har vi jo nå vist, og så betyr ikke det at det blir enkelt. Enklere eller enkelt fremover, men jeg har virkelig trua på det samspillet.
Og der syns jeg politikken i Nyttedal har vært helt fortreffelig å jobbe sammen med. Vi kommer snart med en ny podkast. Inntil da: Vi hørs! Takk for følget! Ha det bra! Takk for følget!
